Gøtzsche, Peter C.
Deadly medicines and organised crime
How big pharma has corrupted healthcare. 310 s, tab, ill. London: Radcliffe Publishing, 2013. Pris GBP 25
ISBN 978-1-84619-884-7
Peter C. Gøtzsche (f. 1949) er en dansk lege som har satt spor etter seg som en fargerik og intens kritiker av medisinske «sannheter». Jeg har hatt gleden, eller skrekken, av å treffe Gøtzsche ved noen anledninger, sist på et møte ved det europeiske legemiddelkontoret (EMA) om adgang til data fra kliniske studier. Han holdt et flammende innlegg om viktigheten av dette. Med bakgrunn som biolog, kjemiker og lege, yrkeserfaring fra legemiddelindustrien, professor og leder av det nordiske Cochrane-senteret har han solide kunnskaper. Disse kunnskapene bruker han for det er verdt – og litt til – i denne boken. Det er en fascinerende bok med svakheter, nærmest som en kriminalroman der historien ikke henger helt sammen.
Boken har 22 kapitler, med titler som «Confessions from an insider», «Very few patients benefit from the drugs they take» og «Intimidation, threats and violence to protect sales». Språket skjemmes av overdrivelser og utropsord, slik som «corruption», «fools» og «fraud».
Med snart 20 års fartstid ved Legemiddelverket smiler jeg gjenkjennende til noen av de historiene han trekker frem. «Merck, where the patients die first» (kapittel 13) beretter om Vioxx (rofekoksib) og krumspring foran og bak scenen før legemidlet ble trukket i 2004. For eksempel at IT-kriminalteknikk avslørte at tre tilfeller av hjerteinfarkt ble fjernet to dager før et manuskript ble sendt til New England Journal of Medicine.
Et kapittel tar for seg hvordan legemiddelfirmaer har truet og forfulgt fagfolk som har vært kritiske. Her finnes mange opplegg til kriminalhistorier. Et visdomsord fra en av psykiatrilærerne mine i studiet falt meg i hu: «Husk at paranoide kan ha fiender.» Det er vanskelig å tro, men noen kolleger har vært utsatt for regelrette bakvaskelseskampanjer.
Gøtzsche, som er en disippel av kunnskapsbasert medisin, svikter i noen sammenhenger sitt kall og bringer påstander som neppe er riktige. Jeg tror, som Gøtzsche, at full tilgang til alle data fra kliniske studier på enkeltpasientnivå er et viktig tiltak for å hindre skjevpublisering og manipulering av fakta. Selv burde han vært mer nøyaktig i boken.
Til tross for svakhetene hadde jeg stor glede av boken. For dem som er interessert i temaet, vil jeg anbefale Bad pharma. How drug companies mislead doctors and harm patients av Ben Goldacre eller On the take. How medicine’s complicity with big business can endanger your health av Jerome P. Kassirer fremfor, eller i tillegg til, denne boken.
