Mekanisk embolektomi ved hjerneinfarkt

Pasient 1. En mann i 70-årene ble innlagt på grunn av akutt oppståtte høyresidige lammelser. Nevrologiske utfall ble skåret med National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS) til 21 poeng (alvorlig hjerneinfarkt), og intravenøs trombolytisk behandling ble gitt. Bildet til venstre viser cerebral angiografi med kontrastinjeksjon i venstre a. carotis interna, a) før og b) etter embolektomi av en såkalt T-okklusjon (piler) i venstre carotissifongen og a. cerebri media. Tromben ble fjernet og blodstrømmen til venstre hemisfære gjenopprettet etter 195 minutter fra ictus. Utredning viste atrieflimmer og embolisk hjerneinfarkt i a. cerebri medias forsyningsområde. Pasienten fikk antikoagulasjonsbehandling med rivaroksaban. Ved kontroll etter tre måneder var NIHSS-skåren 0 poeng.

Pasient 2. En kvinne i 70-årene fikk etter hjertekirurgi akutt oppståtte høyresidige lammelser, svimmelhet og dysartri. NIHSS-skåren var 23 poeng (alvorlig hjerneinfarkt). Intravenøs trombolytisk behandling var kontraindisert. Bildet til høyre viser cerebral angiografi med kontrastinjeksjon i venstre a. vertebralis, c) før og d) etter embolektomi av stor trombe (piler) med okklusjon av a. cerebelli superior, a. cerebri posterior og basilaristoppen. Embolektomi ble utført med rekanalisering 220 minutter etter ictus. Hendelsen oppsto antakelig etter hjertekirurgien. Utredning påviste også atrieflimmer. Pasienten fikk antikoagulasjonsbehandling med warfarin, og ved kontroll etter tre måneder var NIHSS-skåren 0 poeng.

Mekanisk embolektomi på store intracerebrale kar kan være aktuelt både etter intravenøs trombolytisk behandling og i enkelte tilfeller der dette er kontraindisert (1). Endovaskulær revskularisering i fremre (pasient 1) og bakre kretsløp (pasient 2) kan føre til rask klinisk bedring.

Vi mangler gode data som dokumenterer nytteverdien av mekanisk embolektomi versus medikamentell behandling. I flere studier er det rapportert en høyere rekanaliseringsrate etter mekanisk embolektomi (2), mens effekten på funksjonsnivå og mortalitet er omdiskutert (3). Riktig seleksjon kan være avgjørende for det kliniske resultatet. Prosedyren bør foreløpig gjøres innen en registerstudie eller som ledd i en randomisert, kontrollert studie.