Vår kronikk tar utgangspunkt i skolemedisinens forklaringsproblemer. Vi er i startfasen av å utvikle en bredere forklaringsmodell. Leger er opplært etter en biomedisinsk modell, der en diagnose kan stilles ut i fra pasientens subjektive symptomer, og legens objektive funn ved klinisk undersøkelse, supplert med lab- og radiologisk diagnostikk. Denne informasjonen danner grunnlaget for en diagnose, som igjen er koblet til en skolemedisinsk behandling.
Vi påpeker at den skolemedisinske modellen ved symptomlidelser overser mange observasjoner og fenomener. Vi prøver å utvikle et verktøy, slik at vi kan objektivere disse; det vil si samle, gruppere, analysere og tolke. Kanskje dette kan bidra til å avdekke og gradere en allostatisk komponent som én av flere bakenforliggende mekanismer for individets symptomprofil. Utredning av allostatisk load utelukker ikke andre patogenetiske mekanismer.
Vi har ikke lagt verdiladning i begrepet «subjektiv lidelse». Begrepet har tatt utgangspunkt i «subjektive helseplager» (Subjective Health Complaints, SHC) som er etablert i medisinsk psykologi overfor stressrelaterte lidelser (1). SHC-scoringsskjemaet inneholder derimot ikke avhengighetstilstander som over-/underspising, eller spill- og rusavhengighet. Siden disse tilstandene er relatert til individets problemer med selvregulering av allostatisk load, ønsker vi å inkludere disse i vår integrerte helseforståelse. Med «subjektiv lidelse» mener vi da SHC pluss avhengighetstilstander.
Med integrert helseforståelse mener vi at stress- og mestringsteori er bygd inn i den biopsykososiale helsemodellen. Vi mener ikke at vi har en universell teori om alt, som utelukker andre forståelser. Vi mener det er behov for å revidere skolemedisinens definisjoner av begrepene «pasientens subjektive symptomer» og «legens objektive funn». Begrepene er ikke farlige, men lite presise.
Teorigrunnlaget er mer å se på som en teknologi som legen og pasienten kan velge å ta i bruk, hvis de mener det kan være nyttig, som et tillegg til andre forklaringsmodeller. Det er ingen tvang, ingen hersketeknikk, modellen låser ikke pasienten i en enkeltstående forståelsesramme. Forståelsen er et tilskudd til andre måter å forstå symptomer på, og kan brukes parallelt og i syntese med biomedisinsk utredning og behandling.
