Jeg ser det slik at menneskene har utviklet et mentalt operasjonsnivå, som har gitt oss et mer avansert handlingsrom via en bevissthet, som nå synes å høre til i ett eller flere cerebrale nettverk. Dette mentale nivået gir også rom for en opplevelse av ansvar for mer enn egen overlevelse, det vil si et sosialt liv. Dette ansvaret kan oppleves som valgfrihet eller som en mer eller mindre fri vilje. Nevrofysiologene burde tenke mer på hva det vil kunne føre til om vi skulle bli enda flinkere til å manipulere våre mentale liv på nevronalt nivå. At klinikere vil kunne lindre, endre eller fjerne symptomer er en viktig, men likevel bare liten del av denne mulige fremtid. Jeg håper jo at menneskets videre utvikling av seg selv, sine barn og alles mentale helse, i retning av mindre sårbarhet og mer robust tilpasningsevne, vil skje på det mentale plan, der man kan ha et eiendoms- og ansvarsforhold til det, og ikke bare et pasient-klientforhold.