Gandy, Joan
Manual of dietetic practice
5. utg. 998 s, tab, ill. Chichester: Wiley-Blackwell, 2014. Pris GBP 85
ISBN 978-0-470-65622-8
Manual of dietetic practice er én av flere bøker som brukes i utdanningen «master i klinisk ernæring» ved universitetene i Oslo og Bergen. Kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med en økende grad av spesialisering. Denne boken tar, så langt som mulig, høyde for noen grad av spesialisering, men stort sett er den egnet i undervisning av studenter.
Boken har to deler. Del 1 dekker til en viss grad emner som vil være en repetisjon for studenter på masternivå, som vurdering av ernæringsstatus, vegetarisk kosthold, sportsernæring, genetikk og genomikk, «drug-nutrient interaction», funksjonell mat, folkehelseernæring og kosthold hos personer med ulik etnisk bakgrunn. Del 1 inneholder også, i motsetning til tidligere utgaver av boken, ca. 60 sider om pediatrisk ernæring, men den er likevel ikke førstevalget i studentenes pediatriundervisning.
I del 2 dekkes sykdomslære, prognose, medisinsk behandling og ernæringsbehandling av primært «voksensykdommer», som underernæring generelt, enteral og parenteral ernæring, luftveissykdommer, mage- og tarmsykdommer, nyresykdommer, nevrologiske sykdommer, muskel- og skjelettsykdommer, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, palliativ behandling, mental helse, immunologiske sykdommer, fedme, endokrinologiske sykdommer, traumebehandling, perioperativ ernæring og så videre.
Som andre lærebøker er også denne til en viss grad ferskvare. Boken inneholder navn, spesialitet og arbeidssted på de om lag 160 forfatterne og er naturligvis preget av disse. Det finnes en del referanser i tilknytning til hvert kapittel, og man skal være kritisk til valg av referanser.
Boken skal brukes i undervisning av studenter i klinisk ernæring. Kliniske ernæringsfysiologer, som kjenner de forskjellige temaene godt, skal kommentere og supplere innholdet med oppdatert kunnskap.
Det er den som bruker boken i undervisning, som må se til at innholdet speiler oppdatert kunnskapsbasert viten. Ett eksempel er feilsitering av referanse på side 667 i boken. I boken står det: «It is considered that over 90 % of atopic eczema in infants is caused by milk, egg, peanut and soya (Hill et al., 2008).»
I den ene referansen som ligger til grunn for denne påstanden, står følgende i konklusjonen: «Our findings lend support to the important association between high levels of IgE sensitization to dietary antigens and eczema in early infancy.» Dette er kun ett eksempel på viktigheten av å satse på god studentundervisning!
