I Tidsskriftet nr. 8/2015 skriver psykologspesialist Knut Brandsborg om sin personlige opplevelse med traumatisering etter et ubehagelig møte med sykehusrutiner (1). Som han selv påpeker, opplever mange flere pasienter lignende episoder, men det er sjelden at den direkte sammenhengen mellom deres endrete oppførsel og hendelser på sykehuset vies oppmerksomhet. Derfor er det så viktig at noen deler og skriver om slike erfaringer. Dette er en tilbakemelding som må tas til etterretning, og slike traumer kan forebygges.

Det er godt kjent at alle situasjoner hvor pasienten kjenner seg hjelpeløs, kan aktivere gamle traumer og skape retraumatisering. Anestesi og kirurgi hører til den gruppen behandlingsformer som kan etterlate traumer. I min doktorgrad rapporterte 96 % av de 400 spurte pasienter at de hadde antisipatorisk angst i forkant av en operasjon for ikke å våkne fra narkosen, mens 67 % var redde for å bli uføre etter en operasjon (2). Frykt fører til aktivering av naturlige forsvarsmekanismer som mobiliserer det autonome nervesystemet (ANS). Etter den akutte situasjonen når faren er over, kan det lett oppstå en ubalanse i forholdet mellom aktivering i det sympatiske og parasympatiske nervesystem, som vedvarer ved traumatiske reaksjoner. Det er ikke gått beskjed fra cortex til de dypere deler av retikulærsubstansen og de limbiske strukturer om at det faktisk har gått bra (3).

Symptomer på posttraumatisk stress kan både arte seg som under- og overaktivering av det autonome nervesystemet. Begge deler skyldes en blokkering i ANS, der autonome «flight og fight-reaksjoner» er blitt avbrutt, og ANS sitter fast i det som er skjedd (3,4). Tidligere traumer før den aktuelle hendelsen kan skape en ekstra sårbarhet og forsterke traumereaksjoner i ANS knyttet til sykehusopphold og kirurgiske inngrep. Det er etter hvert utviklet behandlingsmetoder for slike traumetilstander, feks. metoden Somatic Experiencing, utviklet av Dr Peter Levine, som søker å få til selvregulering av for mye aktivering i ANS (5).

Psykologspesialist Knut Brandsborg personlige historie er betydningsfull. Vi mener dagens helsevesen ikke tar hensyn til denne slags traumatisering. Det er på tide å bevisstgjøre helsepersonell! Alt det vi gjør med pasienter kan ha ubehagelige konsekvenser, dersom vi ikke opptrer varsomt og gjør situasjonen mest mulig forutsigbar og trygg, med god orientering og informasjon.

Litteratur

1. Brandsborg K. Sykehusrutiner og traumatisering av pasienter. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:771

2. Mitic SZ. Fear of anaesthesia. Doktorgradavhandling, 1997.

3. Lanius UF et al. Neurobiology and Treatment of Traumatic Dissociation. Towards an Embodied Self. Springer 2014

4. Porges SW. The polyvagal theory: neurophysiological foundations of emotions, attachment, communication, and self-regulation. New York, NY: Norton, 2011.

5. Levine P. In an Unspoken Voice: How the Body Releases Trauma and Restores Goodness. North Atlantic Books, Berkeley, California 2010