Shahram Shaygani (f. 1968) er spesialist i psykiatri og psykoanalytiker og arbeider ved Trasopklinikken.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: shaygani@hotmail.com
Våre utenlandske kolleger
07.07.2015
Det er fortjenestefullt at Tidsskriftet fokuserer på utenlandske legers opplevelser med å arbeide i Norge, i form av to originalartikler (1, 2) og en lederartikkel (3) i sommerutgaven. Jeg har en liten kommentar, eller kanskje mer en digresjon, til lederartikkelen, nærmere bestemt lederartikkelens tittel: «Våre utenlandske kolleger», et begrep som også er nevnt et par ganger i selve teksten.
Tittelen virker å være en (intensjonell eller ikke-intensjonell) variant av uttrykket «våre nye landsmenn». Begrepet har sine røtter fra kong Olavs nyttårstale i 1982 (4): «Kjære landsmenn, La meg først få si at med disse gode, gamle ord mener jeg alle mine landsmenn, også de som er blitt norske statsborgere og dermed våre landsmenn efter å ha valgt Norge som sitt nye hjemland». Begrepet har senere også blitt brukt av kong Harald (5), og har vært ment som en inkluderende og samlende formulering. Begrepet brukes dog «stort sett ironisk og anbefales ikke» i NRKs flerkulturelle ordliste (6).
To landslagssjefer i fotball har tilfeldigvis også blitt koblet til begrepet; Drillo som sa at «våre nye landsmenn drar jo ikke på påskeferie, hiv dem inn her» som en løsning på folketomme tribuner på Ullevål før en kvalikkamp i 2013 (7), og Even Pellerud som mente at «i Norge snakkes det fortsatt om «våre nye landsmenn» og det gjøres et stort nummer ut av hvor folk kommer fra» under fotball-VM i Canada i år (8).
Jeg tror nok at «våre utenlandske kolleger» på samme måte som «våre nye landsmenn» skaper mer avstand («oss» og «dem») enn inklusjon, stikk i strid med kong Olavs gode intensjoner.
Litteratur
1. Sandbu M, Kamps A, Preljevic V et al. Utenlandske leger i norsk psykiatri - behov for en mentorordning? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1133 - 7
2. Skjeggestad E, Sandal GM, Gulbrandsen P. Utenlandske legers opplevelse av å begynne i yrket i Norge. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1129 - 32.
3. Shaygani S. Våre utenlandske kolleger. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1104
4. Nyttårstalen 1982. http://www.kongehuset.no/tale.html?tid=70919&sek=26947&scope=0 (07.07.2015)
5. Nyttårstalen 1998. http://www.kongehuset.no/tale.html?tid=76343&sek=26947 (07.07.2015)
6. NRKs flerkulturelle ordliste. http://fido.nrk.no/22d22e5cb682284d0e8f
7cb5b5f5addd3aad59fc3c4765bb807b7de9c13 a9c2d/svartelista%20a5%20bokmål.pdf (07.07.2015)
7. - Hiv våre nye landsmenn inn her. Dagbladet 20.03.2013. http://www.dagbladet.no/2013/03/20/sport/ fotball/landslaget/drillo/26307016/ (07.07.2015)
8. Pellerud mener det hvite landslaget viser et problem i det norske samfunnet. Aftenposten 17.06.2015. http://www.aftenposten.no/100Sport/fotball/ kvinner/ Landslagssjefen- er-lei-av-uttrykket-vare- nye-landsmenn--553828_1.snd (07.07.2015)
09.07.2015
S. Shaygani svarer:
Takk for en interessant og våken kommentar. Umiddelbart hadde jeg lyst til å spørre om du har et bedre begrep som kan være mer inkluderende, men så kom jeg på følgende tanke: Jeg, som psykoanalytiker, tenker at psyken opererer samtidig med motstridende krefter. I forhold til denne saken, vil jeg si at følelsen av å være «inkludert» og «oss/dem» kan eksistere side ved side av hverandre. Personlig tror jeg at enhver innvandrer må leve med dette resten av sitt liv. En person kan faktisk pendle frem og tilbake fra disse to posisjoner i løpet av en arbeidsdag (dette har jeg både hørt fra kolleger og opplevd selv). Poenget mitt er at jeg tror en opplevelse av å være totalt og fullstendig inkludert er uoppnåelig, mer et ideal vi kan strebe etter, som aldri blir en realitet – i hvert fall i psyken. Jeg tror både den etnisk norske og den utenlandske legen må forholde seg til og reflektere over den spenningen som oppstår i møtet mellom dem.
16.07.2015
Jeg er helt enig med Shayganis konklusjoner og deler hans erfaringer som utlending (1). Jeg har opplevd mye i Norge, «verdens beste land», på godt og vondt de siste ni år. Shaygani antyder mye, men virkeligheten man opplever som «utlendinger» i Norge er kanskje mye tøffere. Jeg tror det rett og slett kan bli farlig for innvandrerens psykiske helse og kanskje i enkelte tilfeller ta livet av oss! Shaygani vet helt sikkert mer om dette enn meg, men i en fagjournal kan han kanskje ikke si det helt rett ut?
Jeg vil ikke generalisere, men generelt sagt finnes det flere samfunnstrekk i Norge som gjør livet vanskelig («litt vanskelig» på godt norsk ). Jeg tilstår gjerne at det ikke er enklere i andre land heller. På overflaten er folk flest blide og hyggelige. Alt ser gjerne enkelt ut når man kommer til Norge. Men du merker veldig fort at mange «ekte nordmenn» stort sett ikke er interessert i å ha kontakt med «utlendinger». Jeg har hørt utsagn som: «Jeg har meg sjøl, min familie, mine venner fra skoletiden og ferdig med det!» Jeg har mange ganger hørt fra «etnisk norske» mennesker at «alt er bra i Norge» og at Norge er «verdens beste samfunn». Det har muligens vært en snarvei til å se ned på alle «ikke-norske» mennesker som B-lag.
Shaygani har så rett i at mange fenomener bare kan overvinnes i relasjoner, og ikke alene. Jeg jobber med saken!
Litteratur
1. Shaygani S. Våre utenlandske kolleger. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1104
Kommentarer