Det er sammenheng mellom psykososialt stress hos kvinnen før fødselen og sårbarhet for sykdom hos barnet. Dette viser en svensk studie.
Det er velkjent at stress under graviditeten er uheldig for fosteret, men kan det påvirke helsetilstanden også senere i livet?
I en svensk kohortstudie svarte 209 gravide på spørsmål om psykososial belastning (1). Kortisolnivå ble målt i barnas hår da de var i ettårsalderen. Barna til kvinnene med høyest psykososial belastning hadde høyest nivå av kortisol i håret. Ved ti års alder ble forekomsten av de 14 vanligste sykdommene registret hos barna. Da fant man at de samme barna også var oftere rammet av 12 av de 14 sykdommene som det ble undersøkt for. Én mulig forklaring kan være en dysregulering av hypothalamus-hypofyse-binyre-aksen.
– Sammenhengen mellom tidlig psykososial belastning og somatisk så vel som psykisk morbiditet og mortalitet i livsløpet er kjent, sier Indra Simhan, som er overlege ved Avdeling for barn og unges psykiske helse ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand.
– Studien er interessant fordi man i den bruker kortisol i håret som markør for kronisk stress og registrerer prenatal psykososial belastning og fordi den omfatter barn i et nordisk land. Funnene er i tråd med tidligere forskning. Det kan tenkes at større studiepopulasjon og bredere kartlegging av risikofaktorer også i spedbarnsperioden kunne ha styrket sammenhengene enda mer, sier hun. Studien bør stimulere til videre forskning også i Norge. Barneleger og barnepsykiatere bør samarbeide mer, mener Simhan.
