Grøholt, Berit
Garløv, Ida
Sommerschild , Hilchen
Lærebok i barnepsykiatri
5. utg. 444 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2015. Pris NOK 599
ISBN 978-82-15-02285-7
Første utgave av denne læreboken kom i 1989 med forfatterne Hilchen Sommerschild og Berit Grøholt. Fra tredje utgave kom Ida Garløv med, og nå i femte og foreløpig siste utgave er Bernhard Weidle kommet til. Forfatterne representerer derfor kontinuitet, mangeårig klinisk erfaring og solid akademisk bakgrunn innen barne- og ungdomspsykiatrien.
Målgruppen er studenter i grunn- og videreutdanninger innenfor helsefag, pedagogikk, sosialfag, medisin og psykologi, i tillegg til ansatte i tjenester rettet mot barn og unges psykiske helse i første- og annenlinjetjenesten. Ut fra min erfaring vil dette være en nyttig bok å tilby nyansatte i en barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk som en første nødvendig oversikt over faget. Den gir en samlet fremstilling av fagfeltet som er viktig for oppbyggingen av en felles forståelse i det tverrfaglige teamet.
Strukturen, inndelingen i hovedkapitler, er uendret fra tidligere utgaver, men innholdet er noe stokket om og endret i tråd med utviklingen i faget. Forfatterne sier at familieperspektivet fortsatt er viktig, men at tilknytningsteori og kognitiv teori har fått større betydning. De største endringene er knyttet til det biologiske grunnlaget for faget, der genetikk og samspillet mellom genetikk og miljø er beskrevet. Lovgrunnlaget er oppdatert, og samhandlingsreformen har fått plass som en mulighet for tverretatlig samarbeid. Dokumentasjonen av det empiriske grunnlaget og referansene er aktuelle, og stikkordregisteret ser nyttig ut. Det bidrar til at boken kan fungere som oppslagsverk og kilde til videre fordypning.
Forfatterne har valgt tittelen Lærebok i barnepsykiatri. Boken inneholder imidlertid også en god oversikt over tilstander som i større grad hører ungdomspsykiatrien til – slik som psykoser, overgang mot personlighetsforstyrrelser, bipolare lidelser og spiseforstyrrelser.
En nasjonal oversiktsbok som denne representerer et vern mot fragmentering og tap av lokal forankring av forståelse og tiltak. Ut fra min vurdering kan det være en risiko eller en uønsket bivirkning av systematiske oversikter og ulike databaser med evidensbaserte algoritmer for utredning og behandling.
Frederik Emil Juul, medisinstudent og redaktør av Æskulap, bekreftet nylig behovet for lærebøker i et innlegg i Tidsskriftet (1). Han sier at de fysiske bøkene må tilføre noe mer enn godt kjent kunnskap. Det gjør denne boken ved å formidle en fagkultur og derved plassere faget i en norsk virkelighet. Jeg anbefaler den til alle med faglig interesse for barn og unges psykiske helse.
