Zikaviruset, som til nå har vært lite studert, kan være forklaringen på markant økt forekomst av mikrokefali hos nyfødte i Brasil.
Illustrasjonsfoto: Felipe Dana/NTB scanpix
Zikaviruset ble første gang beskrevet i 1947 i Uganda, men først i 2007 ble det rapportert om større utbrudd forårsaket av zikavirus. Viruset er utbredt i store deler av Afrika, Asia og Oseania (1), men i løpet av det siste året er også store deler av Latin-Amerika blitt rammet (2). Dette utbruddet har særlig vakt oppsikt i Brasil, der det er antatt å være forklaringen på en dramatisk økt forekomst av mikrokefali hos nyfødte (2). Vanlige symptomer på zikavirusinfeksjon er feber, utslett, konjunktivitt, slapphet, leddsmerter og myalgi, tidvis med Guillain-Barrés syndrom som komplikasjon, men de fleste tilfellene er asymptomatiske (2).
Zikavirus smitter i første rekke gjennom bitt av Aedes-mygg, som det finnes flere arter av. I en fersk, senegalesisk studie har man testet vektorpotensialet til fire Aedes-arter, og man fant at alle disse kan bli smittet, men at kun to av dem skiller ut viruset i spytt (3), noe som er en forutsetning for smitteoverføring. Smittepotensialet hos de testede myggartene var så lavt at forfatterne mener at andre vektorer kan spille en rolle i utbredelsen av zikaviruset, men flere arter ble ikke testet.
Zikaviruset kan sannsynligvis også smitte ved seksuell kontakt og blodsmitte, i tillegg til fra mor til barn (1). Potensialet for blodsmitte tilsier tiltak for å begrense smitte ved blodtransfusjon, spesielt i land der viruset er utbredt, men også i andre land på grunn av mulighet for importerte tilfeller, noe som også har vært registrert i Norge (1).
