Erlend Hem (f. 1970) er dr.med., fagsjef i Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus, og redaktør for Tidsskriftets språkspalte.
Email: erlend.hem@medisin.uio.no
Tidsskriftet
Den Gud gir et embete, gir han også forstand
29.03.2016
Erlend Hem har i Tidsskriftet nr. 5 et meget interresant innlegg vedrørende et uttrykk som visstnok - siden middelalderen - har blitt brukt av leg og lærd, kanskje hyppigst av lærd: " Den Gud gir et embete, gir han også forstand." Han spør om hvorfor omtale det i "Språkspalten" . Jeg mener hans betraktninger omkring dette ordtak dokumenterer til fulle at en omtale så avgjort er på sin plass. Jeg er imponert over en så gjennomarbeidet vurdering av tema, som gjør meg "fast Atemberaubend". Siden jeg er av de som det er henvist til, tillater jeg meg å komme med noen betrakninger.
Et embete blir vel besatt av noen. Noen innstiller andre ansetter. Går vi uten videre ut fra at det/de mennesker som denne handling utfører besitter forstand? Det er ikke så enkelt dette. Det kan til og med forholde seg slik at her skjuler det seg et problem. Det kan bli som en slags kjedereaksjon som ingen har riktig styring på. Så spørsmålet som naturlig reiser seg i forkant av hele denne prosess er: Hva er fortand? Greit nok det - Herren gir og Herren tar. Men hva er forstand. Er det slik at denne forstand er noe som noen blir tildelt ved fødselen. Hjelp!!
Jeg har også googlet på forstand. Men gjorde det først etter at jeg hadde forsøkt å tenke selv. Jeg kom frem til at: det bør ligge noe i bånn. Fra fødselen av. En gitt egenskap. Men på denne X faktor må det bygges kunnskap og erfaring. På disse tre egenskaper kan det da etter hvert utvikle seg en viss forstand. Jo da, hjerte må være med. Det skulle da bare mangle.
Eller er det slik at noen mennesker vet mye, men forstår lite. Mens noen vet lite, men forstår mye. Vil vi kunne anta at det menneske som vet mye automatisk besitter forstand.
Mulig at jeg heller mer til en konjunktiv form å uttrykke meg på i visse tilfeller. Jeg hadde stor sans for Erlend Hem sin henvisning til "Skam for den som ikke, Einar sin skål vil drikke". Han følger opp med et eksempel fra medisinen "Når vi på reseptene skriver "Reit" ( forkortelse av reiteretur) er det en passiv konjunktiv av reiterare, som betyr "gjenta,fornye".
Det blir konjunktiv form for meg fortsatt .
Den Gud gir forstand, gi hen også et embete
Es wäre zu wünschen
03.04.2016
Takk til Erlend Hem for en underholdende og kunnskapsrik artikkel om den som Gud gir et embete (1). Spørsmålet er jo om vedkommende samtidig får forstand, og forfatteren presenterer flere varianter og ulike tillegg til dette gamle tyske ordtaket.
Jens Bjørneboe var en kjent germanist, og i diktet «Respekt for loven», publisert i tidsskriftet Ordet nr. 1, 1965 og inntatt i skuespillet «Til lykke med dagen» fra samme året, gir han ut en spennende variant. Diktet finnes også i hans samlede dikt (2). Første vers handler nettopp om respekt for loven, mens andre vers hyller (fengsels)reglementet og slutter slik: «Den som Gud har gitt en fange, Gir Han også taushetsplikt.»
Siste vers lyder slik:
«Politimenn går i følge
Loven krever tann for tann
Den som Gud har gitt en kølle
Vil Han også gi forstand!»
Denne varianten fortjener å bli medtatt når ulike varianter av ordspråket formidles. Den er blant annet inntatt i en lærebok i faget Velferdsrett ved Universitet i Oslo (3).
Litteratur
1. Hem E. Den Gud gir et embete, gir han også forstand, Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:449-50.
2. Bjerke A. (red.): Jens Bjørneboe Samlede dikt. 5. utg. Gyldendal 2006 s. 139.
3. Kjønstad A og Syse A: Velferdsrett I. Grunnleggende rettigheter, Rettssikkerhet. Tvang. 3. utg. Gyldendal Akademisk 2001 s. 457
25.10.2016
Selv lærte jeg, og har mest "sans" for følgende: "Hvem VorHerre give Embede; måtte Han ogsaa give ham Viden". Hva enn måtte ligge i "originalsitatet", heller jeg i retning av at forventningen eller forhåpningen om at også "en Viden" vil måtte følge, og at dette erfaringsmessig, eller i praksis, uteblir. Resonnementet gjør på denne måten kanskje VorHerre mer "menneskelig". Men hos mennesket ligger det oftere en forventning enn en forsikring.
Kommentarer