We describe the status of waterborne outbreaks notified in Norway and discuss this in the context of outbreaks recorded in previous years, to gain a better understanding of their development in Norway in recent years.
MATERIAL AND METHOD
We have collected information on all outbreaks notified to the Norwegian Institute of Public Health via the surveillance system for communicable diseases in the ten-year period from 2003 – 2012 for which drinking water was given as the suspected cause.
RESULTS
Altogether 28 waterborne outbreaks with a total of 8 060 persons reported as ill were notified in the period. The majority of outbreaks resulted in fewer than 100 cases of illness. There were two outbreaks with more than 1 000 cases of illness: an oubreak of campylobacteriosis in Røros and an oubreak of giardiasis in Bergen. In more than half of the outbreaks, water was supplied from public water distribution systems (16/28 outbreaks, 57 %). In addition, a large proportion was linked to individual households with their own water supply (12/28 outbreaks, 43 %).
INTERPRETATION
Most of the outbreaks in the ten-year period were linked to public water distribution systems, while almost half were linked to non-disinfected water supplies to individual households. Although most of the outbreaks were small, two extensive outbreaks were also registered in the period, resulting in more than one thousand cases of illness. This underscores the need for good contingency planning and surveillance, so that suspicion of waterborne outbreaks is rapidly notified to the responsible authorities, and the importance of good protection of water sources, as well as proper maintenance of water treatment plants and distribution systems.
Bernardo Guzman-Herrador, Birgitte Freiesleben de Blasio, Vidar Lund, Emily MacDonald, Line Vold, Erik Wahl, Karin Nygård Om forfatterne
Bernardo Guzman Herrador (f. 1981) har en doktorgrad og en europeisk feltepidemiologiutdanning (EPIET) og er seniorrådgiver. Han har bidratt med idé, utforming/design, datainnsamling, analyse av data, fortolkning av data, litteratursøk, utarbeiding/revisjon av selve manuset og har godkjent innsendte manusversjon.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Birgitte Freiesleben de Blasio (f. 1968) er seniorforsker og professor, med spesiale i infeksjonsmodellering. Hun har bidratt med utforming/design, datainnsamling, analyse av data, fortolkning av data, utarbeiding/revisjon av selve manuset og har godkjent innsendte manusversjon.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Vidar Lund (f. 1955) har en ph.d.-grad i vannhygiene fra Norges veterinærhøgskole og er forsker. Han har bidratt med fortolkning av data, utarbeiding/revisjon av selve manuset og har godkjent innsendte manusversjon.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Emily MacDonald (f. 1984) har en europeisk feltepidemiologiutdanning (EPIET) og er rådgiver. Hun har bidratt med fortolkning av data, utarbeiding/revisjon av selve manuset og har godkjent innsendte manusversjon.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Line Vold (f. 1967) er veterinær med doktorgrad, har en europeisk feltepidemiologiutdanning (EPIET) og er assisterende avdelingsdirektør. Hun har bidratt med fortolkning av data, utarbeiding/revisjon av selve manuset og har godkjent innsendte manusversjon.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Erik Wahl (f. 1956) er veterinær, har en mastergrad i food safety og er spesialinspektør. Han har bidratt med fortolkning av data, utarbeiding/revisjon av selve manuset og har godkjent innsendte manusversjon.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Karin Nygård (f. 1968) er veterinær med doktorgrad innen drikkevann og epidemiologi, har en europeisk feltepidemiologiutdanning (EPIET) og er seniorrådgiver. Hun har bidratt med idé, utforming/design, datainnsamling, analyse av data, fortolkning av data, litteratursøk, utarbeiding/revisjon av selve manuset og har godkjent innsendte manusversjon.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Divisjon for smittevern
Nasjonalt folkehelseinstitutt
BAKGRUNN
Vi beskriver status for vannbårne utbrudd varslet i Norge og diskuterer dette i sammenheng med utbrudd registrert tidligere år for å få en bedre forståelse for utviklingen i landet de siste årene.
MATERIALE OG METODE
Vi har hentet inn opplysninger om alle utbrudd varslet i utbruddsvarslingssystemet til Folkehelseinstituttet i tiårsperioden 2003 – 12 der drikkevann ble oppgitt som mistenkt årsak.
RESULTATER
28 vannbårne utbrudd, med totalt 8 060 personer rapportert syke, ble varslet i perioden. De fleste utbruddene hadde færre enn 100 syke. Det var to utbrudd med mer enn 1 000 syke – et utbrudd av campylobacteriose på Røros og et utbrudd av giardiasis i Bergen. I mer enn halvparten av utbruddene ble vannet levert fra vannverk (16/28 utbrudd, 57 %). I tillegg var en stor andel knyttet til enkelthusholdninger med egen vannforsyning (12/28 utbrudd, 43 %).
FORTOLKNING
De fleste utbrudd i tiårsperioden var knyttet til vannverk, men nær halvparten var knyttet til vannforsyningen til enkelthusstander med vann uten desinfeksjon. Selv om de fleste utbruddene var små, ble det i perioden også registrert to omfattende utbrudd med over tusen syke. Dette understreker behovet for god beredskap og årvåkenhet slik at mistanke om vannbårne utbrudd varsles raskt til ansvarlige myndigheter. Dessuten er det viktig med god beskyttelse av vannkildene og godt vedlikehold av vannbehandlingsanlegg og distribusjonssystemer.
Publisert: 19. april 2016
Utgave 7, 19. april 2016
Tidsskr Nor Legeforen 2016;
136: 612-6
doi: 10.4045/tidsskr.15.0114
Mottatt 27.1. 2015, første revisjon innsendt 1.7. 2015, godkjent 15.2. 2016. Redaktør: Tor Atle Rosness.