Old Drupal 7 Site

Incentiver og deltagelse i en medisinsk spørreundersøkelse

Originalartikkel
Dagrun Kyte Gjøstein, Anders Huitfeldt, Magnus Løberg, Hans-Olov Adami, Kjetil Garborg, Mette Kalager, Michael Bretthauer Om forfatterne
Se alle artikler
Dagrun Kyte Gjøstein

Dagrun Kyte Gjøstein (f. 1986) er sosialantropolog og doktorgradsstipendiat ved klinisk effekt-forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. Hun har bidratt med idé, utforming/design, datainnsamling, fortolkning av data, litteratursøk, utarbeiding/revisjon av manus og har godkjent innsendte manusversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

E-post: d.k.gjostein@medisin.uio.no

Universitetet i Oslo

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Se alle artikler
Anders Huitfeldt

Anders Huitfeldt (f. 1982) er lege og var doktorgradsstipendiat ved program for kausal inferens ved Harvard TH Chan School of Public Health og forsker ved klinisk effekt-forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. Han er postdoktor ved Stanford University School of Medicine. Han har bidratt med analyse og fortolkning av data, revisjon av manus og har godkjent innsendte manusversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Harvard TH Chan School of Public Health

og

Oslo universitetssykehus

og

Stanford University School of Medicine

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Se alle artikler
Magnus Løberg

Magnus Løberg (f. 1979) er lege og postdoktor ved klinisk effekt-forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. Han har bidratt med utforming/design, datainnsamling, analyse og fortolkning av data, litteratursøk, utarbeiding/revisjon av manus og har godkjent innsendte manusversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Universitetet i Oslo

og

Avdeling for transplantasjonsmedisin og K.G. Jebsen senter for kolorektal cancer

Oslo universitetssykehus

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Se alle artikler
Hans-Olov Adami

Hans-Olov Adami (f. 1942) er professor og tidligere leder ved Department of Epidemiology, Harvard TH Chan School of Public Health. Han er professor emeritus, var instituttleder ved Institutionen för medicinsk epidemiologi och biostatistik, Karolinska institutet, og er forsker ved klinisk effekt-forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. Han har bidratt med idé, utforming/design, fortolkning av data, litteratursøk, revisjon av manus og har godkjent innsendte manusversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Universitetet i Oslo

og

Avdeling for transplantasjonsmedisin og K.G. Jebsen senter for kolorektal cancer

Oslo universitetssykehus

og

Karolinska institutet

og

Harvard TH Chan School of Public Health

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Se alle artikler
Kjetil Garborg

Kjetil Garborg (f. 1976) er lege i spesialisering i fordøyelsessykdommer ved Gastromedisinsk seksjon, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus, og medlem i klinisk effekt-forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. Han har bidratt med utforming/design, fortolkning av data, revisjon av manus og har godkjent innsendte manusversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Oslo universitetssykehus

og

Medisinsk avdeling

Sørlandet sykehus Kristiansand

Avdeling for transplantasjonsmedisin

Se alle artikler
Mette Kalager

Mette Kalager (f. 1967) er lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og forsker ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. Hun leder klinisk effekt-forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. Hun har bidratt med idé, utforming/design, analyse og fortolkning av data, litteratursøk, utarbeiding/revisjon av manus og har godkjent innsendte manusversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Universitetet i Oslo

og

Avdeling for transplantasjonsmedisin og K.G. Jebsen senter for kolorektal cancer

Oslo universitetssykehus

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Se alle artikler
Michael Bretthauer

Michael Bretthauer (f. 1969) er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Gastromedisinsk seksjon, Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. Han er forsker ved klinisk effekt-forskningsgruppen ved Universitetet i Oslo/Oslo universitetssykehus. Han har bidratt med idé, utforming/design, datainnsamling, analyse og fortolkning av data, litteratursøk, utarbeiding/revisjon av manus og har godkjent innsendte manusversjon.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Universitetet i Oslo

og

Avdeling for transplantasjonsmedisin og K.G. Jebsen senter for kolorektal cancer

Oslo universitetssykehus

og

Sørlandet sykehus

Avdeling for helseledelse og helseøkonomi

Kommentarer

(2)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
RE: Incentiver og deltagelse i en medisinsk spørreundersøk
29.07.2016
Vilhjalmur Finsen
Om forfatteren
Vilhjalmur
Finsen
St Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, NTNU
Overlege, Professor dr.med.
vilh.finsen@ntnu.no
Interessekonflikt: 
Nei

Jeg har med interesse lest Gjøstein og medarbeideres studie (1), der de finner at å vedlegge et skrapelodd ikke øker svarprosenten ved utsendelse av spørreskjema. Jeg er imidlertid overrasket over at forfatterne i diskusjonen ikke nevner det økonomiske insentiv som er vist å virke best: cash! Forfatterne refererer til et av våre arbeider (2) der vi fant at skrapelodd ikke hadde virkning. Vi tenkte i ettertid at forklaringen kanskje kan være at mottageren i utgangspunktet blir glad for skrapeloddet, men så straks skraper det. Han vil vanligvis ikke få gevinst, og det er mulig at denne skuffelsen heller virker demotiverende enn motiverende for å fylle ut og returnere skjemaet. Forfatterne nevner ikke at vi i det samme arbeidet fant at svarprosenten økte fra 73% hos dem som hadde fått et skrapelodd til 88% ved i stedet å legge ved en 50-kroneseddel. En Cochrane gjennomgang (3) konkluderte at et pengebeløp er det beste av alle rapporterte insentiver. I Norge må imidlertid det vedlagte beløpet være ganske stort for å ha virkning. Vi fant i en annen studie (4) svarprosenter på 54 uten penger, 53 med én krone, 58 med ti kroner, og 74 med 50 kroner. Det kan med andre ord bli nokså kostbart, men er muligens regningssvarende om alternativet er å betale et firma for å ringe til dem som ikke har svart, slik det ble gjort i Gjøstein og medarbeideres studie. Gevinsten er en god svarprosent og derved bedre forskning.

Litteratur

1. Gjøstein DK, Huitfeldt A, Løberg M, Adami H-O, Garborg K, Kalager M, Bretthauer M. Incentiver og deltagelse i en medisinsk spørreundersøkelse. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1082 - 7

2. Finsen V, Storeheier AH. Scratch lottery tickets are a poor incentive to respond to mailed questionnaires. BMC Med Res Methodol 2006; 6: 19. [PubMed] [CrossRef]

3. Edwards PJ, Roberts I, Clarke MJ et al. Methods to increase response to postal and electronic questionnaires. Cochrane Database Syst Rev 2009; 3: MR000008. [PubMed]

4. Finsen V. Tiltag for at øge svarprocenten ved spørgeskemaundersøgelser. Ugeskr Læger 2011; 173: 39-41.

RE: Incentiver og deltagelse i en medisinsk spørreundersøk
05.08.2016
Dagrun Kyte Gjøstein
Om forfatteren
Dagrun Kyte
Gjøstein
Universitetet i Oslo
doktorgradsstipendiat
d.k.gjostein@medisin.uio.no
Interessekonflikt: 
Nei

Finsen fremhever flere viktige poeng rundt det praktiske og kostnadsmessige ved valg av tiltak for å øke svarprosent i medisinske spørreskjemaundersøkelser. Det er uklart om skrapelodd øker svarprosenten (1, 2), og i vår studie fant vi ingen effekt (3). Finsen har tidligere funnet at ubetingede insentiv i form av kontanter synes å ha høyere effekt enn skrapelodd, men dette forutsetter at kontantbeløpets størrelse er betydelig (4).

Den primære hensikten med spørreskjemaet var å få respons fra et representativt utvalg av de som ikke møtte til screening, og fra personer randomisert til kontrollgruppen til bruk i senere analyser av NordICC-studien. Dersom samtlige deltagere i vår studie skulle gis et kontantbeløp av tilsvarende størrelse som det effektive beløpet i Finsen sine studier (50 kroner), ville kostnaden bli høyere enn en strategi om å ringe dem som ikke hadde svart. Hvorvidt den ene eller andre strategien gir det mest representative utvalget er vanskelig å si. Dersom økning i svarprosent samsvarer med økning i representativitet, synes de to metodene omtrent jevngode.

1. Finsen V, Storeheier A. Scratch lottery tickets are a poor incentive to respond to mail questionnaires. BMC Med Res Methodol. 2006;6.

2. Olsen F, Abelsen B, Olsen JA. Improving response rate and quality of survey data with a scratch lottery ticket incentive. BMC Medical Research Methodology. 2012;12(1):1-6.

3. Gjøstein DK, Huitfeldt A, Løberg M, Adami HO, Garborg K, Kalager M, et al. Incentiver og deltagelse i en medisinsk spørreundersøkelse. Tidsskr Nor Laegeforen. 2016;136(12-13):1082-7.

4. Finsen V. Tiltag for at øge svarprocenten ved spørgeskemaundersøgelser. Ugeskr Laeger. 2011;173(1):39-41.

Nyeste ledige stillinger fra legejobber.no
Se alle stillinger

Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO

Sentralbord: 23 10 90 00 •  E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no

Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten

Laget av Ramsalt med Ramsalt Media