Ljøstad og Mygland beskriver en heldigvis sjelden bivirkning ved statinbehandling. Patogenesen antas å involvere autoimmunitet , og det er derfor naturlig å gripe til immunsuppressiv behandling i tillegg til å seponere statinet.

De tre pasientene fikk ulike kombinasjoner av immunsuppressiva, men alle fikk på ett eller flere tidspunkter intravenøst gammaglobulin (IvIg). De to første pasientene synes å ha oppnådd en stabil remisjon, mens den tredje etter fire år fortsatt er svak i hofte og skuldre.

Det finnes ingen kliniske studier som tilsier at IvIg har effekt ved denne tilstanden. Noe annet enn en hypotese om at det immunmodulerende IvIg vil kunne påvirke den antatte autoimmune reaksjonen på gunstig vis, finnes heller ikke. Ut fra forfatternes observasjoner er det heller ikke mulig å si noe om IvIg har hatt effekt eller om det hadde vært like bra eller bedre å baserte seg utelukkende på ikke-humanbaserte immunsuppressiva. På den annen side: en gunstig effekt av IvIg kan ikke utelukkes (1).

Det er grunn til å minne om at IvIg produseres fra humant plasma, altså fra råvare gitt av blodgivere, og at Norge har et betydelig underskudd på plasma til fremstilling av IvIg (2). Forbruket har økt sterkt siden årtusenskiftet. Fra 2008 har Norge ikke produsert nok plasma til å dekke forbruket, og dette dekkes i dag fra plasma fra betalte plasmagivere i mellom-Europa. Dette er i seg selv et etisk problem, som forsterkes ved at evidensgrunnlaget for bruk av IvIg generelt er svakt (3). Det finnes heller ingen data som kan veilede om hva som er optimalt behandlingsopplegg ved denne tilstanden, og det er karakteristisk at de tre pasientene fikk IvIg etter ulike opplegg.

Det er også grunn til å minne om at IvIg koster ca. kr. 600,-per gram. Gitt at pas. 1 og 3 veide 60 kg hver og pas.2 70 kg, er utgiftene til IvIg som beskrevet i figur 3, kr. 72 000,- for pas. 1, kr. 504 000,- for pas. 2 og kr. 216 000,- for pas.3. Ut fra de data om gis i figur 3, er det vanskelig å avgjøre om dette ressursforbruket har gitt positiv effekt for noen av pasientene.

IvIg er et preparat hvis bruk bør gjennomtenkes nøye av såvel etiske som økonomiske grunner. Ljøstad og Myglands artikkel ville ha vært styrket hvis forfatterne hadde gått dypere inn i behandlingsproblematikken og bl.a. påpekt de særlige problemene som knytter seg til bruk av IvIg. Det er sterkt ønskelig at disse problemene også overveies ved bruk av IvIg i andre kliniske situasjoner (2).

Litteratur
1. Mammen AL. Statin-associated autoimmune myopathy. N Engl J Med 2016; 374: 664-9
2. Heier HE, Svenningsen V, Olaussen RW. Går det mot blodforsyningskrise i Norge? Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132 (22): 2508-10
3. Kornør H, Hammerstrøm KT, Brurberg KG et al.Immunmodulerende behandling med intravenøst gammaglobulin. Rapport nr. 14 – 2008. Oslo: Kunnskapssenteret, 2008.