| Tidsskrift for Den norske legeforening

Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder

Ellen Rygh, Frode Gallefoss, Harald Reiso Om forfatterne

Ellen Rygh

Ellen Rygh (f. 1946) er spesialist i samfunnsmedisin og tidligere spesialist i allmennmedisin. Hun har vært fylkeslege, kommunelege og sykehuslege, men er nå pensjonist. Hun har siden starten i 1994 vært aktiv i Forskergruppen for primærleger i Agder. Hun har bidratt med idé, utforming/design, datainnsamling, analyse og tolkning av data, litteratursøk og utforming/godkjenning av manus.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

E-post: ryghellen@gmail.com

Forskergruppen for primærleger i Agder

Arendal

Se alle artikler

Frode Gallefoss

Frode Gallefoss (f. 1956) er dr.med., spesialist i indremedisin og i lungesykdommer, forskningssjef ved Sørlandet sykehus og tidligere seksjonsoverlege ved Lungeseksjonen, Sørlandet sykehus Kristiansand. Han er professor II ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen. Han har bidratt med utforming/design, datainnsamling, analyse og tolkning av data og utforming/godkjenning av manus.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Forskningsenheten

Sørlandet sykehus, Kristiansand

Se alle artikler

Harald Reiso

Harald Reiso (f. 1955) er dr.med. og spesialist i allmennmedisin og i samfunnsmedisin. Han er fastlege ved Tromøy legesenter, rådgiver ved Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus og forsker ved Helsam. Han har vært med i Forskergruppen for primærleger i Agder siden starten i 1994. Han har bidratt med idé, utforming/design, tolkning av data og utforming/godkjenning av manus.

Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.

Helsam, avdeling for allmennmedisin

Universitetet i Oslo

Kommentarer

(2)

Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.

Snus, nikotin og astma

15.09.2016

Martinus Løvik

Om forfatteren

Martinus

Løvik

1943

Professor emeritus

Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU

martloev@online.no

Interessekonflikt:

Nei

Artikkelen Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder i Tidsskriftet nr. 16 (1), leiarartikkelen i same nummer og Folkehelseinstituttets risikovurdering av snus frå 2015 som vert sitert, nemner ikkje auka risiko for astma hos barnet som ein effekt av nikotinbruk under svangerskapet.

Det er godt dokumentert at røyking under svangerskapet aukar risikoen for astma hos barnet (2). Vidare, bestemors røyking medan ho gjekk gravid med mor, auka risikoen for astma hos barnebarnet om lag like mykje som mors røyking under svangerskapet (3). Vi har her å gjere med epigenetiske effekter over generasjonane. I placenta og lungevev frå foster frå røykande mødre er det påvist epigenetiske endringar som var spesielt hyppige i gen som hadde relasjon til astma og immunsystemet (4).

I ein eksperimentell studie førte perinatal nikotineksponering til astma ikkje berre hos avkommet, men også hos F2-generasjonen, altså hos ‘barnebarna’ til dei nikotin-eksponerte dyra (5, 6). Effektene av nikotin på lungeutviklinga hos ulike dyreartar (mus, rotte, sau, ape) er svært like, og verknaden på mennesket er neppe annleis (2). Dei molekylære mekanismane for at nikotin fører til astma er kjende (7,8,9). Dette aukar sannsynlegheita for at nikotin i fosterlivet kan føre til astma også hos menneskebarn. Dette blir understreka i to nylege kommentarartiklar i førande tidsskrift (2, 8).

Nikotineksponering i svangerskapet kan med stor sannsynlegheit vere årsak til astma hos kommande generasjonar. Gravide bør derfor unngå alle former for nikotintilførsel, også snus.

Litteratur
1. Rygh E, Gallefoss F, Reiso H. Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder. Tidsskr Nor Lægeforen 2016;136:1351-1354.
2. Spindel ER, McEvoy CT. The Role of nicotine in the effects of maternal smoking during pregnancy on lung development and childhood respiratory disease. Implications for dangers of e-cigarettes. Am J Respir Crit Care Med 2016;193:486-94.
3. Li YF, Langholz B, Salam MT et al. Maternal and grandmaternal smoking patterns are associated with early childhood asthma. Chest 2005;127:1232-41.
4. Chhabra D, Sharma S, Kho AT et al. Fetal lung and placental methylation is associated with in utero nicotine exposure. Epigenetics 2014;9:1473-84.
5. Rehan VK, Liu J, Naeem E et al. Perinatal nicotine exposure induces asthma in second generation offspring. BMC Med 2012;10:129.
6. Leslie FM. Multigenerational epigenetic effects of nicotine on lung function. BMC Med 2013;11:27.
7. Liu J, Sakurai R, Rehan VK. PPAR-γ agonist rosiglitazone reverses perinatal nicotine exposure-induced asthma in rat offspring. Am J Physiol Lung Cell Mol Physiol 2015;308:L788-96.
8. Gibbs K, Collaco JM, McGrath-Morrow SA. Impact of tobacco smoke and nicotine exposure on lung development. Chest 2016;149:552-61.
9. Spindel ER, McEvoy CT. Reply: Why pregnant women should avoid any form of nicotine during pregnancy: An elastin-based perspective. Am J Respir Crit Care Med 2016;194:247-8.

Snus, nikotin og astma

07.10.2016

Rygh Ellen

Om forfatteren

Rygh

Ellen

1946

pensjonist

Forskergruppen for primærleger på Agder

ryghellen@gmail.com

Interessekonflikt:

Nei

Eventuelle medforfattere:

Frode Gallefoss (f. 1956 dr.med., spesialist i indremedisin og i lungesykdommer, forskningssjef ved Sørlandet sykehus Harald Reiso (f. 1955 dr.med. og spesialist i allmennmedisin og i samfunnsmedisin. Fastlege ved Tromøy legesenter, rådgiver ved Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus og forsker ved Helsam

Takk til Martinus Løvik for hans kommentar til vår artikkel om bruk av snus og røyketobakk blant gravide i Agderfylkene.

Løvik viser til forskning som tyder på at nikotineksponering i fosterlivet kan gi økt risiko for astma via epigenetiske mekanismer. Likeledes skriver Geir W. Jacobsen i lederartikkelen (1) at barn av mødre som røykte i svangerskapet har økt risiko for overvekt senere i livet. Én av de aktuelle hypotesene er også her epigenetisk påvirkning i fosterlivet.

Det er sannsynlig at disse effektene av nikotin gjelder for alle nikotinholdige produkter, som snus, nikotinlegemidler og e-sigaretter. Alt i alt tilsier dette at man bør være meget tilbakeholdende med å anbefale bruk av snus og andre nikotinerstatningsprodukter til gravide. Vi er derfor enig med Løvik i at gravide bør unngå alle former for nikotintilførsel, også snus. Det er bra at Helsedirektoratet har hatt satt søkelys på dette i nylige kampanjer og i opplysningsmateriell rettet mot gravide på sine nettsider. Nyere forskning kan tyde på at nikotin kan gi epigenetiske forandringer også i primordiale germale celler, som da vil ramme genmaterialet til både gutter og jenter, og altså ikke bare påvirkning av fosteret in utero (2). Skal man virkelig være føre var, bør i så fall primærforebygging målrettes mot ungdom av begge kjønn før de får barn.

Litteratur
1. Jacobsen GW. Bør gravide avstå fra enhver bruk av nikotin? Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1320-1320
2. Leslie, FM. Multigenerational epigenetic effects of nicotine on lung function. BMC Med 2013;11:27

Old Drupal 7 Site

Hovedmeny

Bruk av snus og røyketobakk hos gravide i Agder

Kommentarer