Scandinavian Neurotrauma Committee har nylig publisert retningslinjer for minimale, lette eller moderate hodeskader hos barn. For første gang i Skandinavia foreligger kunnskaps- og konsensusbaserte kriterier for håndtering av barn med slike skader. Her presenteres en kortversjon av retningslinjene og det norske flytskjemaet.
Det har ikke eksistert felles retningslinjer for håndtering av barn med minimale, lette eller moderate hodeskader i Skandinavia. Barna er enten blitt behandlet ut fra lokale tilpasninger av de gamle (1 ) og etter hvert nye (2 ) retningslinjene for voksne, eller ved bruk av ulike internasjonalt publiserte barneretningslinjer (3 , 4 ).
Studier har vist stor variasjon i behandlingen (5 , 6 ). Scandinavian Neurotrauma Committee har derfor utarbeidet retningslinjer for barn under 18 år med minimale, lette eller moderate hodeskader som kommer til undersøkelse innen 24 timer etter skaden (fig 1). Retningslinjene er kunnskapsbaserte og revidert etter konsensusdiskusjon med kliniske eksperter på området. Det er også laget forslag til informasjonsskjema for pasienter og pårørende samt instruksjoner for gjennomføring av sykehusobservasjon (7 ).
Figur 1 Skandinaviske retningslinjer for håndtering av barn (< 18 år) med minimale, lette eller moderate hodeskader som kommer til undersøkelse innen 24 timer etter skaden. Dette flytskjemaet er modifisert fra Scandinavian guidelines for initial management of minor and moderate head trauma in children av Åstrand og medarbeidere (7 )
Redusere bruk av CT
Computertomografi (CT) -undersøkelse av hodet gir rask og effektiv diagnostikk ved hodeskader. I USA blir mer enn halvparten av alle barn med lett hodeskade undersøkt på denne måten (8 ). Tall fra Sverige viser at CT-undersøkelse av hodet er den vanligste CT-undersøkelsen som gjøres hos barn (9 ). Det knytter seg imidlertid flere bekymringer til den økende bruken (10 ), og det er ønskelig å redusere antall undersøkelser, spesielt hos barn (11 – 13 ).
Under 1 % av barn med lette hodeskader, dvs. Glasgow Coma Scale (GCS)-skår 14 – 15, har intrakraniale skader, og svært få trenger nevrokirurgisk intervensjon (3 ). For å unngå unødig CT-undersøkelse av mange barn med lette hodeskader er derfor barna i de nye retningslinjene stratifisert som med høy, middels eller lav risiko ut fra GCS-skår og forekomst av kjente risikofaktorer for intrakranial skade (fig 1).
Barn med lett hodeskade og høy risiko anbefales akutt CT-undersøkelse, barn med lett hodeskade og middels risiko anbefales primært sykehusobservasjon i ≥ 12 timer, og barn med lett hodeskade og lav risiko anbefales primært sykehusobservasjon i ≥ 6 timer.
Man anbefaler CT-undersøkelse og minst 24 timers observasjon for alle barn med en moderat hodeskade (GCS-skår 9 – 13). For barn med en minimal hodeskade (GCS-skår 15 og ingen risikofaktorer) anbefaler man ikke CT-undersøkelse, og barna kan utskrives til hjemmet etter muntlig og skriftlig informasjon om hodeskaden.
Noen barn vil naturligvis trenge sykehusinnleggelse av andre grunner enn hodeskaden. Man anbefaler også sykehusinnleggelse ved mistanke om mishandling, ved funn av bulende fontanelle eller ved høyenergiskader. Videre bør alle barn under ett år vurderes innlagt til observasjon uavhengig av funn og symptomer. Ved klinisk forverring eller fall i GCS-skår ≥ 2 poeng anbefaler man (ny) CT-undersøkelse. Det er viktig å legge merke til at angitte observasjonstider i flytskjemaet beregnes fra skadetidspunktet og ikke fra innkomst på sykehus. Ved alle moderate hodeskader og lette hodeskader med høy risiko bør nevrokirurg konsulteres uavhengig av om CT-undersøkelsen er normal, likeledes ved unormale funn på CT-bildene av barn med lette hodeskader.
Scandinavian Neurotrauma Committee håper at disse retningslinjene kan bidra til bedre håndtering av barn med hodeskader i Skandinavia. Validering av retningslinjene er planlagt gjennom en større skandinavisk multisenterstudie.
