Thor-Øistein Endsjø (f. 1936) er pensjonert idrettsmedisiner.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: tendsjo@hotmail.com
Thor-Øistein Endsjø (f. 1936) er pensjonert idrettsmedisiner.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Email: tendsjo@hotmail.com
Takk Thor-Øistein for en god fortelling i historisk perspektiv. Personlig savner jeg forfatterens kommentarer til den situasjon som norske langrennsløpere står i idag. Dette grundet at verdens beste langrennsløper i 2015/16 sesongen - Martin Johnsrud Sundby - ble utestengt for overdosering av astmamediciner, sannsynligvis beta-2-agonist, muligens med steroid i tillegg. Etter det har norske langrennsløpere fortsatt med astmamedicinering, men i tillatt dose. Angivelig til de løpere som fått astmadiagnose, men også til løpere med "astmalignende symtomer".
I debatten har det vart lite diskusjon om den fysiologiska luftvägsreaktionen på intens exposition for kall luft, dvs. en bronch-konstriktion og dermed påvirket gasutbytte. Det innebærer att forebyggende behandling till ikke astmasjuk, eller de med astma, men uten symptomer i det aktuelle konkurrenstillfeldet, vil få en fordel framfor de løpere som ikke behandles.
Det hade vært svært intressant å høre Endsjø sin mening om dette. Jag mener denne aspekten er ikke diskutert i det hele tatt.
Takk til Jonas Berglund for interessante synspunkter og kommentarer til min historiske fortelling om astma i toppidretten. I uke 4 kommer en rapport avgitt av en kommisjon bestående av tre skandinaviske leger og en norsk jurist om bruken av astmamedisin i Norges Skiforbund. Jeg er ikke lenger formelt knyttet til noe forbund, men kan likevel gi noen kommentarer.
Av de som deltar i World Cup langrenn, uansett nasjon, har ca 25% bronkial hyperreaktivitet, får perodevis astmaliknende symptomer og bruker i perioder av sesongen antiastmatisk medikasjon, inhalasjonssteroider som basis og beta-2agonist (Ventoline) og/eller ipapropiumbromid (atrovent) med antikolinerg effekt som tillegg. Slik har det vært og slik er det fortsatt når diagnosen bronkial hyperreaktivitet er stilt, enten ved metakolintest, ekshalert NO eller test på tredemølle/ergometersykkel. Med astmaliknende symptomer menes i denne sammenheng nedsatt lungefunksjon med hoste og ekspektorat med reduserte spirometriverdier, men ofte uten hørbar obstruksjon.
Så til utøvere som ikke har noen påvist bronkial hyperreaktivitet, men likevel får astmaliknende symptomer etter kraftig kuldeeksponering, noe som lettere kan skje etter virale luftveisinfeksjoner. Vi har erfaring for at opptil et par ukers behandling med inhalasjonssteroider kan være effektivt. Utøveren blir raskere frisk og vi har ikke vurdert dette som et konkurransefortrinn, men snarere som behandling av en reell lidelse.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer