Kjære allmennmedisin ! Det er hyggelig at kollega Cathrine Edle Isaksen sin fortvilelse får stor oppmerksomhet (TfDnlf 9/2017 mv). Håper at dette ikke er opptakten til den tragedien det blir dersom primærlegetjenesten ikke blir ivaretatt videre. Selv er jeg nå pensjonist som minnes med glede 1970-årenes pamflett «Tanker om morgendagens primærlegetjeneste», som ga generasjonene den gang et stort løft. Efter dette kom i 1984 Lov om kommunehelsetjenesten (dels som ledd i Reformer i lokalforvaltningen, og de statlige distriktsleger ble til kommunale leger). Og driftstilskuddsordningen kom for primærlegene – i tre klasser avhengig av «kontorpraksiskvaliteten». Dette ble avløst av Forskrift om fastlegeordningen (i 2011/12). Med tillegg fra 1/3.2017 om at det nå skal kreves å være spesialist i allmennmedisin for å kunne få kommunal avtale som fastlege. I den spesialistutdannelsen kreves jo et toårig utdanningsprogram i veiledergruppe. Som veileder i en slik gruppe på slutten av 1980årene fikk jeg med Arne Lie i Dnlf strukturert og godkjent regler for at denne gruppen (og forsåvidt andre grupper) kunne danne godkjent kollegagruppe, med godkjente timer i etterutdannelsen/fornyelsen av spesialistkompetansen. Flere i gruppen mente de ville ha forlatt allmennmedisin dersom det ikke var for slik veileder/kollega-gruppe.
Med hensyn til økonomisk trygghet – så fungerte jo SOP den gang – før den i stedet for å sikre tilgang på midler til å opprettholde sine forpliktelser mht bl.a. rimelig alderspensjon, reduserte denne til en ubetydelighet.