Tidsskriftet
Psykodynamisk behandling virker
21.08.2017
Jeg finner det interessant å følge med på denne type artikler. I lengre tid har vi vært vitne til utsagn som ligner på noe vi finner i også denne artikkelen, altså at virkningen av de ulike terapimetodene har så likt utfall, statistisk sett. Det får meg til å tenke at det er på tide å zoome ut, og se på hva vi driver med i en videre kontekst. Det virker som vi går i ring og ikke lenger klare å skille det ene fra det andre. En kunstmaler tar ofte noen steg tilbake for å få oversikt over hva han har gjort mens han konsentrerte seg om detaljer på nært hold. På samme måte trenger forskningen av og til å friske opp sitt syn ved å se på større sammenhenger.
Foran enhver vitenskapelige undersøkelse ligger det en hypotese. Hypotesen er i seg selv ikke vitenskapelig, den er full av våre forventninger og basert på våre tidligere erfaringer. Her ligger en stor potensiell kilde til bekreftelsesforstyrrelser (confirmation bias). For meg virker det som det er på høy tid å se på terapimetodene med nye øyne, og å utvide perspektivet slik at vi etter hvert kan avsløre hvilke tidligere grunnantakelser som ligger til grunn for alle de tilsynelatende like utfallene.
29.08.2017
Forfatterne finner likeverdighet mellom kognitiv adferdsterapi og psykodynamisk terapi, men perspektivet bør utvides. Denne type komparative studier tar som oftest ikke høyde for de uspesifikke effekter av enhver type psykoterapi (noe misvisende kalt placebo) eller betydningen av spontanbedring og statistisk regresjon mot gjennomsnittet. En empatisk, lyttende holdning, tidlig etablering av en terapeutisk allianse og mobilisering av positive forventninger er nødvendige forutsetninger for enhver vellykket terapi. De fleste studier der «spesifikk» psykoterapi (for eksempel kognitiv adferdsterapi eller psykoanalyse) er sammenliknet med «uspesifikk» psykoterapi (placebo), og der behandlingene er strukturelt like (altså med tanke på antall behandlinger osv), har ikke kunnet påvise forskjeller i utfall ved mild til moderat depresjon og uspesifikk angst (1). I placebogruppen blir 30-40% av de med depresjon og ca. 50% av de med panikkangst bedre (2). Få studier har en arm der gruppen ikke får behandling, oftest venteliste. I studier med en slik gruppe er det funnet en ikke ubetydelig bedring av depresjon og fobi, med effektstørrelser på henholdsvis 0.44 og 0.39, mot 1.27 og 1.15 etter aktiv behandling (3). I den aktuelle artikkelen hadde kun fire av de 22 enkeltstudiene en ventelistegruppe, og kun fem hadde en kontrollgruppe med uspesifikk behandling. Dette tilsier at de spesifikke effektene kan ha blitt overvurdert.
Litteratur
1. Baskin TW, Tierney SC, Minami T et al. Establishing specificity in psychotherapy: a meta-analysis of structural equivalence of placebo controls. J Consult Clin Psychol 2003; 71: 973–9.
2. Brown WA. The Placebo Effect in Clinical Practice. Oxford: Oxford University Press, 2013.
3. Krogsbøll LT, Hróbjartsson A, Gøtzsche PC. Spontaneous improvement in randomised clinical trials: meta-analysis of three-armed trials comparing no treatment, placebo and active intervention. BMC Med Res Methodol 2009; 9: 1.
Kommentarer