Tidsskriftets 80 år gamle redaksjonskomité er omorganisert for en ny tid.
Redaksjonskomiteen ble opprettet i 1938 (1). I årene før ble Tidsskriftet redigert av både redaktør og generalsekretær. Ansvarsfordelingen dem imellom var uklar – det ble sagt at «en artikkel kunne bli refusert av den ene, men godkjent av den andre» (1). I 1938 døde redaktør Carl Schiøtz, og generalsekretær Jørgen H. Berner fikk for første gang en eksternt sammensatt redaksjonskomité: Carl Semb (1895 – 1971), Axel Strøm (1901 – 1985) og Hans Jacob Ustvedt (1903 – 1982) (1).
I 2008 tok daværende leder av redaksjonskomiteen, Guri Rørtveit, initiativ til en gjennomgang av dens rolle og oppgaver. Dette munnet ut i arbeidsbeskrivelsen Redaksjonskomiteen for TDNLF, som ble publisert på nett (2). Komiteens målsetting var å bistå Tidsskriftets redaktør ved å gi råd om strategiske og driftsmessige valg. Redaksjonskomiteen fulgte opp med en lederartikkel, der det ble redegjort for konkrete aktiviteter og problemstillinger som ble tatt opp (2). Dette kunne være publiseringsstrategier, håndtering av manus og Tidsskriftets økonomi. Redaksjonskomiteen ønsket også å være bindeledd mellom lesere/bidragsytere og redaksjonen. Det ble eksplisitt klargjort at redaksjonskomiteen ikke skulle være involvert i ordinært redaksjonelt arbeid, da det ville være i strid med Redaktørplakaten (3, 4), men komiteen så for seg en rolle som medspiller og rådgiver for redaktøren i en eventuell konflikt med Legeforeningen (2).
Redaktørskiftet i 2015 synliggjorde behovet for klargjøring av Tidsskriftets forhold til Legeforeningen som eier (3), ikke minst fordi redaktørene for de fem største internasjonale legetidsskriftene henvendte seg til oss og stilte spørsmål om prosessen. Redaksjonskomiteen ble derfor pådriver for en omfattende gjennomgang og revisjon av organiseringen. Legeforeningens styrende organer bifalt dette og nedsatte et utvalg for å belyse saken. Utvalgets mandat var å «vurdere alle forhold mellom Tidsskrift for Den norske legeforening og Legeforeningen som eier, herunder hvordan redaktøren for Tidsskriftet kan ivareta utøvelse av sin myndighet og sitt ansvar etter redaktørplakaten og Vancouver-erklæringen, redaksjonskomiteens rolle og ansvar, sentralstyrets og landsstyrets rolle og ansvar, kommunikasjonsveier og rapporteringsrutiner, hvordan eventuell uenighet med eier skal håndteres, og eventuelle lovendringer som følge av gjennomgangen». En viktig målsetting var å organisere Tidsskriftets forhold til sin eier i tråd med anbefalingene fra International Committee of Medical Journal Editors (ICMJE) (5). Utvalget var sammensatt med omhu. Spesielt interessante var innspillene fra de eksterne deltakerne: Presseforbundet, Fagpressen og redaktøren av det danske tidsskriftet Ugeskrift for læger. Disse stusset på både redaksjonskomiteens rolle og at eieren var representert der.
Utvalgets anbefalinger, som ble enstemmig vedtatt av Legeforeningens landsstyre i 2016, inkluderte at målsettingen for redaksjonskomiteen slik den var formulert i 2009 (2) ble tatt inn i foreningens lover. Redaksjonskomiteen ble gjort om til et organ utnevnt av sjefredaktøren, uten representasjon fra eier. Utvalget anbefalte også å opprette et nytt råd, tidsskriftrådet, som skal involveres i ansettelse, evaluering og eventuell oppsigelse av sjefredaktøren. Redaksjonskomiteens leder er fast medlem av tidsskriftrådet.
Redaksjonskomiteens rolle er nå i samsvar med anbefalingene fra ICMJE (5) og Redaktørplakaten (4). Kursen som ble staket ut i 2009 fastholdes (2) – faste diskusjoner om Tidsskriftets strategi og veivalg, økonomi og manusbehandling. Det innebærer ikke bare analyser av status og sammenligning med foregående år, men også innspill til redaksjonelle prosesser – som for eksempel å anbefale at antallet manusrevisjoner holdes lavest mulig. Dette er viktig, fordi det er på slike konkrete punkter det klages til oss – noen ganger med rette, andre ganger med urette. Våre plikter er som før å delta på redaksjonskomitémøtene, vurdere og eventuelt selv skrive lederartikler og arrangere regionale møter med Tidsskriftets faglige medarbeidere. Hvert møte har «Innspill fra fagmiljøene» som fast sakspunkt. Dessuten arrangerer komiteen årlige regionale møter med Tidsskriftets faglige medarbeidere. Ny post på våre møter er orientering og diskusjon om Tidsskriftets stilling i den internasjonale medisinske publikasjonsverdenen og vurdering av et nummer inklusive nettsiden én gang hver i løpet en periode. Vi har hatt et strategiseminar og utført en analyse av Tidsskriftets styrker, svakheter, muligheter og trusler. Basert på dette gir vi råd til redaksjonen om forhold som kan inngå i Tidsskriftets strategi og handlingsplaner.
Vi er i det store og det hele imponert over innsatsen i Tidsskriftets redaksjon. Vi er glade for å kunne bidra i utvikling av Legeforeningens mest regelmessige og håndfaste medlemsfordel og vi tror at en overveldende del av leserskaren deler denne oppfatningen med oss. Vi inviterer alle til å kontakte oss med råd og kommentarer om forhold som har betydning for vårt alles tidsskrift også fremover.
