Old Drupal 7 Site

Magnus Berle, Kristine Hermansen Dahlslett, Giedre Kavaliauskiene, Dag Hoem Om forfatterne
Artikkel

En tidligere frisk mann i 20-årene ble innlagt i kirurgisk avdeling med smerter lokalisert sentralt i abdomen. Orienterende blodprøver og vitale parametere var upåfallende. Smertene avtok, og han ble utskrevet samme kveld med avtale om åpen retur. Etter utskrivning fra sykehuset var smertene moderate de første to døgnene. Tredje dag våknet han av sterke magesmerter. Ved undersøkelse på sykehuset samme dag var han kvalm. Buken var lett utspilt, og han var palpasjonsøm i høyre fossa iliaca. Orienterende blodprøver var fortsatt upåfallende.

CT-undersøkelse av abdomen viste hernierte tynntarmslynger gjennom en brokkport i mesenteriet, oppfattet som intern herniering.

Han ble operert med laparoskopisk tilgang som ble konvertert til åpen tilgang, da tarmen ikke lot seg reponere laparoskopisk. Tynntarmen var herniert inn i en lomme i peritoneum ca. 15 cm distalt for Treitz’ ligament. Vel én meter tynntarm lå inn i en peritoneal brokksekk i et intramesenterisk brokk. Bildet viser brokksekken sammenfalt rundt fingeren og tynntarmen med ødem i mesenteriet. På bildet ses også lett misfarging av selve tarmen, forenlig med en delvis avklemming av sirkulasjonen. Brokkporten og sekken utgående fra peritoneum ble resesert. Pasienten ble utskrevet fjerde postoperative dag i god allmenntilstand.

Intern herniering er en klinisk vanskelig diagnose på grunn av diffuse symptomer og sparsomme funn ved klinisk undersøkelse. Hovedsymptomet er intermitterende tegn til tarmobstruksjon, men kan også være akutte magesmerter. Tilstanden kan identifiseres ved CT-undersøkelse eller diagnostisk laparoskopi. Intern herniering utgjør 0,5 – 5,8 % av tilfeller med tarmobstruksjon, mens intramesenterisk hernie er en sjelden variant (13).

Pasienten har gitt samtykke til at artikkelen blir publisert.

Anbefalte artikler