E-post: erlend.hem@medisin.uio.no
Erlend Hem (f. 1970) er dr.med., fagsjef og redaktør for Tidsskriftets språkspalte.
Donders eller Donders' metode?
15.11.2017
Takk for en interessant artikkel. Hem skriver i artikkelen «Adam-Stokes' syndrom», med referanse til syndromet oppkalt etter R. Adams og W. Stokes. Da heter det sannsynligvis enten Adams'-Stokes' syndrom eller Adams-Stokes' syndrom. Eller kanskje bare Adams-Stokes syndrom? Selv om regelen at genitiv lages med apostrof, dersom ordet allerede ender på -s, er lik på engelsk og på norsk, så skriver man på engelsk, så vidt jeg vet, Adams-Stokes syndrome (eller Cheyne-Stokes respiration) helt uten apostrof. Et alternativ for å unngå en apostrof kunne være å skrive Adams-Stokes-Morgagnis syndrom, men da vet man på slutten virkelig ikke lenger, hvem som ble født med en -s og hvem som fikk bare en sånn genitiv ending. Og egentlig er rekkefølgen uansett omvendt og det blir da ikke mer oversiktig. Hvor lander vi da, på Morgagni-Adams-Stokes syndrom, Morgagni-Adams-Stokes’ syndrom eller Morgagnis-Adams’-Stokes’ syndrom?
20.11.2017
Mark Berthold-Losleben har rett. Det står feil i min artikkel. Syndromet har sitt navn etter de irske legene Robert Adams (1791–1875) og William Stokes (1804–78), og riktig skrivemåte blir derfor Adams-Stokes’ syndrom.
Det finnes mange eksempler på denne typen sykdomsnavn i medisinen. De kalles for eponymer, og det er mye trøbbel med dem. Én ting er at man ikke kan vite hva som skjuler seg bak navnene. Mange ønsker derfor å erstatte dem med mer beskrivende termer som gir bedre forståelse av hva det dreier seg om (1). Det er også tilfelle med Adams-Stokes’ syndrom, som sjelden blir brukt av kardiologer og andre leger som driver med synkopeutredning. De bruker heller mer spesifikke patofysiologiske beskrivelser av kardiovaskulær synkope (2). Et annet problem er at det ofte er lange diskusjoner som hvem som fortjener å få sitt navn knyttet til en sykdom, et symptom, en struktur eller en operasjon. Det gjelder også Adams-Stokes’ syndrom som bl.a. går under navn som Stokes-Adams’ sykdom, Morgagnis sykdom, Morgagni-Adams-Stokes’ sykdom og Spens’ sykdom (3). Det blir fort rotete.
Mange eponymer lever fortsatt i beste velgående, og slik vil det nok forbli lenge ennå. Én fordel er det likevel. Det kan være ganske moro å gå på jakt etter opphavet.
Litteratur
1. Kåss E. (13.2.2009). Eponym. I: Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/eponym (20.11.2017).
2. Harbison J, Newton JL, Seifer C et al. Stokes Adams attacks and cardiovascular syncope. Lancet 2002; 359: 158-60.
3. Forbis P, Bartolucci SL, red. Stedman’s medical eponyms. Baltimore: Williams & Wilkins, 1998: 3-4.
Kommentarer