Kristian Løvås, Eystein Sverre Husebye
Endokrinologi
En medisinsk lærebok. 2. utg. 245 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 569
ISBN 978-82-05-50222-2
Denne utgivelsen er primært beregnet på medisinstudenter, men den er også skrevet for allmennpraktikere og utdanningskandidater i indremedisinske fag. Den er logisk og tradisjonelt bygd opp – med en innledende presentasjon av endokrinologiens historie, etterfulgt av generelle og grunnleggende prinsipper for hormonell regulering, diagnosesetting og behandling. Deretter presenteres de endokrine sykdommene etter en felles mal: bakgrunn, symptomer og tegn, diagnostikk, behandling og oppfølging.
Omslaget og innledningen til hvert av de ni hovedavsnittene er smykket med vakre, naivistiske kobberstikk av anatomiske strukturer, utformet av professor i zoologi Harald Kryvi. Endokrinologi er også rikt illustrert med figurer, bilder og tabeller som styrker forståelsen av teksten.
Det finnes allerede en rekke elektroniske kunnskapskilder og utenlandske bøker på feltet. Da førsteutgaven kom i 2013, så jeg ikke behovet for den, men den har funnet sin plass. Den dekker hele fagfeltet, og spesielt er kapitlene om de enkelte sykdommene svært gode. Forfatterne viser innsikt i både klinisk endokrinologi og tilstøtende basale og kliniske fagfelter.
Utgivelsen springer ut av stor formidlingstrang og kjærlighet til faget. Språket er lett og til tider poetisk og lekent, uten at det tar overhånd – «Feokromocytom er endokrinologiens jaguar; rask og lunefull, flyktig og voldsom, og vanskelig å få øye på». Kasuistikkene som presenteres i innledningen til hver enkelt sykdom fungerer godt, selv om sykehistoriene til tider kunne ligget nærmere gjennomsnittet.
Presentasjonen av folkesykdommen hypotyreose innledes med en sykehistorie med klassisk uttalt sykdom. De fleste av dagens pasienter har bare lette avvik i TSH- og fT4-verdiene på tross av uttalte symptomer, og legens utfordringer i dette møtet kunne vært viet større plass. I dette kapitlet savnes også et bilde av en pasient med uttalt hypotyreose før og etter behandling.
Anmeldelsen er i sin helhet basert på andre utgave. Endokrinologi er god og dekkende, men burde antagelig også vært vurdert av en som er nærmere målgruppen enn meg. Jeg liker for eksempel den historiske innledningen på 15 sider, mens nybegynneren nok bør lese dette som et etterord. Først når man har bygd opp en forståelse for faget, vil man virkelig ha utbytte av historien bak. Slik er det kanskje med denne boken også.
