Det finnes flere uttrykk som brukes om hjerneslag, men det trengs egentlig ikke. Hjerneslag er godt nok.
Illustrasjonsfoto: Science Photo Library / NTB scanpix
Hjerneslag er et paraplybegrep som brukes om kliniske tilstander som skyldes en plutselig forstyrrelse av blodsirkulasjonen i en del av hjernen og omfatter hjerneinfarkt og hjerneblødning (intracerebral blødning). Hjerneinfarkt skyldes redusert blodtilførsel på grunn av en blodpropp (trombe eller embolus) i en arterie eller en arteriole eller en sjelden gang spasme i et kar eller en okkluderende fortykket karvegg. Hjerneblødning skyldes ruptur av en arterie eller en arteriole. Definisjonen er ikke entydig, da subaraknoidalblødning også noen ganger blir inkludert. Ekstracerebrale blødninger som subduralt hematom og epiduralt hematom kommer ikke inn under hjerneslagbegrepet. Det viktigste kjennetegnet for hjerneslag er akutt innsettende nevrologiske symptomer.
Flere andre uttrykk brukes om hjerneslag. Det vanligste og mest brukte på folkemunne er den forkortede versjonen slag . Andre uttrykk som brukes er cerebrovaskulær sykdom , cerebralt insult og apopleksi .
Apopleksi
Apopleksi er en fornorsket variant av det greske ordet apoplexia , som kommer fra ordene apo (fra) og plessein (å slå) og kan oversettes med «å slå ned». Apoplexia er beskrevet i de hippokratiske skriftene som en akutt innsettende tilstand med bevissthetstap og paralyse (1 , 2 ), uten at man den gang visste at sykdommen rammet hjernen. Det ble skjelnet mellom to kroppstyper – en lang og slank, habitus phthisicus , og en tykk og kraftig, habitus apoplecticus (3 ). Mennesker med sistnevnte kroppstype hadde økt risiko for plutselig død på grunn av apoplexia, og disse ble kalt apoplektikere. Ennå i dag kan man i dagligtale snakke om «apoplektisk» i betydningen «rød i ansiktet» eller «hissig temperament» (4 ).
I seg selv er ikke apoplexia hjernespesifikt, det brukes som en samlebetegnelse for plutselig, alvorlig sirkulasjonsforstyrrelse (blodpropp eller blødning) i et organ. For eksempel brukes uttrykket apoplexia pituitaria (på engelsk: pituitary apoplexy) om hypofysenekrose. Apoplexia uteri brukes om blødning i livmoren, mens apoplexia cerebri brukes om hjerneslag.
Slagleger
Cerebral er noe som har med (stor-)hjernen å gjøre. Insult kommer fra de latinske ordene insultus (en fornærmelse) og insultare (å hoppe mot, angripe). Cerebralt insult kan tolkes som «et angrep på hjernen». Uttrykket er upresist. Bakgrunnen for det er ikke like godt beskrevet. I Medisinsk ordbo k er insult definert som «anfall, plutselig og alvorlig innsettelse av sykdom» (4 ).
Ordet slag har mange betydninger, for eksempel det å slå (et slag i ansiktet), noe som skjer plutselig (med ett slag), å bli rammet av noe (et hardt slag), å være i god form (å være i slag) eller en væpnet kamp (å vinne et slag). I Bokmålsordboka står også betydningen plutselig lammelse, eksemplifisert med hjerteslag og å dø av slag (5 ).
Slag brukes av pasientforeningene Landsforeningen for slagrammede og Norsk forening for slagrammede, og på sykehus er det slagleger og slagsykepleiere ved slagposter eller slagenheter. Akutt slagbehandling etterfølges gjerne av slagrehabilitering.
Stroke
På engelsk brukes stroke (et slag eller treff), men også apoplexy, cerebral insult, cerebrovascular accident og brain attack, sistnevnte tilsvarende heart attack for hjerteinfarkt. Stroke ble sannsynligvis introdusert som et synonym for apoplexy på slutten av 1600-tallet (6 ). Bruken økte i popularitet fra 1960-årene (1 ). Akkurat som slag på norsk har også stroke mange betydninger (7 ).
I Sverige brukes også det engelske ordet stroke om hjerneslag, og det har gradvis erstattet det svenske uttrykket slaganfall. Läkartidningen og Svenska Läkaresällskapets kommitté för medicinsk språkvård argumenterte lenge mot bruken av stroke istedenfor slaganfall (8 , 9 ). Skepsisen ble begrunnet med at uttrykket var vanskelig å bruke på svensk (en stroke eller et stroke; flere stroke(s) eller flere strokar) og at det var unødvendig, i og med at betydningen var lik slaganfall. Likevel innrømmet man at flere og flere hadde begynt å bruke det (f.eks. stroketeam og strokeenheter), og fra 2003 ville man akseptere bruken av stroke i artikler. Den største pasientforeningen i Sverige heter Stroke-förbundet, og det nasjonale kvalitetsregisteret heter Riksstroke.
I Danmark brukes apopleksi, eksemplifisert med det nasjonale kvalitetsregisteret Dansk Apopleksiregister, men også stroke og slagtilfælde blir brukt (10 ).
Konklusjon
Allerede for 2400 år siden ble det viktigste kjennetegnet ved hjerneslag beskrevet, nemlig akutt innsettende nevrologiske symptomer. I dag vet vi i tillegg at hjerneslag alltid rammer hjernen, noe som ikke alltid kommer klart frem i ord og uttrykk i alle språk.
Hjerneslag på norsk er et unntak som bør bevares i fagspråket. Vi anbefaler at vi i størst mulig grad bruker hjerneslag (eventuelt hjerneinfarkt og hjerneblødning der det er naturlig) og unngår de andre variantene.
