E-post: marte.holmberg@siv.no
Infeksjonsseksjonen
Medisinsk klinikk
Sykehuset i Vestfold
Marte Holmberg (f. 1974) er spesialist i indremedisin og i infeksjonssykdommer og overlege.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Nevroseksjonen
Medisinsk klinikk
Sykehuset i Vestfold
Siv Bohne Krogseth (f. 1955) er spesialist i nevrologi og seksjonsoverlege ved slagenheten.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Mikrobiologisk avdeling
Klinikk medisinsk diagnostikk
Sykehuset i Vestfold
Nils Grude (f. 1951) er spesialist i medisinsk mikrobiologi, ph.d. og overlege.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Intensivmedisinsk seksjon
Kirurgisk klinikk
Sykehuset i Vestfold
Karl-André Wian (f. 1970) er spesialist i anestesiologi og seksjonsleder.
Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Vi takker Holmberg og medforfattere for en interessant presentasjon av en kritisk syk pasient med botulisme (1).
Dette er en potensielt livstruende nevromuskulær sykdom hvor det er viktig å komme i gang med antitoksinbehandling tidligst mulig. Det kan imidlertid være vanskelig å skille botulisme klinisk fra andre tilstander med alvorlige, raskt progredierende slappe pareser, som for eksempel akutte immunbetingete nevropatier (Guillain-Barré/Miller-Fisher) og myastene syndromer. Hos den beskrevne pasienten var man således i tvil om det var botulisme eller Guillain-Barré-syndrom.
Vi ønsker å påpeke at anbefalte nevrofysiologiske tilleggsundersøkelser som gir avgjørende diagnostisk informasjon ved nevromuskulære tilstander, ikke er nevnt i artikkelen. EMG-nevrografi, repetetiv nervestimulering (undersøkelse av dekrement/inkrement) og singel-fiber elektromyografi er sentrale verktøy i diagnostikk av aktuelle differensialdiagnoser hos kritisk syke pasienter med uttalt svakhet (2), inkludert ved mistanke om botulisme (3).
Disse undersøkelsene er imidlertid teknisk krevende og bør utføres av spesialist i klinisk nevrofysiologi, noe som ideelt sett bør finnes ved alle sykehus med nevrologisk avdeling (4, 5). Det er dessverre mangel på slik kompetanse ved flere av landets sykehus, og det er dermed forståelig at man ikke hadde mulighet til å utføre slike undersøkelser i dette tilfellet. Det er likevel uheldig at anbefalte (3) diagnostiske metoder ikke nevnes i en spalte som heter «Noe å lære av».
Litteratur
1. Holmberg M, Krogseth SB, Grude N, et al. En mann med tungpustethet, magesmerter og oppkast. Tidsskr Nor Legeforening 2018; 138: 557-60.
2. Loseth S, Torbergsen T. Elektromyografi og nevrografi ved alvorlig nevromuskulær sykdom. Tidsskr Nor Legeforening 2013; 133: 174-8.
3. NevroNel. Botulisme. http://nevro.legehandboka.no/handboken/sykdommer/nevromuskulare-sykdomme... (10.04.2018).
4. Generalplan for Norsk nevrologisk forening 2014. http://legeforeningen.no/PageFiles/127861/Generalplan%20for%20NNF%202014... (10.04.2018)
5. Strategisk plan for klinisk nevrofysiologi (KNF) i Norge. Norsk forening for klinisk nevrofysiologi, 2011. http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-forening-for-klinisk-nevrofysiolog... (10.04.2018).
Tusen takk til Kleggetveit og kollegaer for et særdeles viktig innspill. Nevrofysiologisk tilleggsundersøkelse burde selvsagt vært nevnt som ledd i diskusjonen av den diagnostiske prosessen av vår pasient. Ved vårt sykehus har vi dessverre ikke nevrofysiologisk laboratorium og dermed ikke tilgang på disse undersøkelsene. Våre pasienter henvises til sykehus med tilgang på slike tilleggsundersøkelser. Det er et ønske at dette tilbudet bygges opp ved flere sykehus.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer