Takk til Magne Nylenna for en viktig artikkel som bør leses av alle som på en eller annen måte kommer borti den nye spesialistutdanningen for leger. Som han presist beskriver, skilles det mellom supervisjon og veiledning, hvor supervisjon er tilbakemeldinger i det daglige kliniske arbeidet, mens veiledning foregår i tillegg til klinisk arbeid, som egne møter med tid til refleksjon og fordypning. Det er interessant at supervisjon og veiledning brukes som synonymer i ordbøkene, mens det er lagt et klart skille i den nye spesialistutdanningen for leger.

Som Nylenna har også jeg undret meg over nyordet "supervisør", som ikke finnes i ordbøkene. Ordet brukes av både de regionale helseforetakene og Helsedirektoratet, og generelt nesten utelukkende om den nye spesialistutdanningen for leger. Helsedirektoratet skriver i et veilederkurs for leger som skal ha ansvar for LIS1 i kommunehelsetjenesten at "vi bruker for enkelthets skyld ordet "supervisør" når vi mener "den som gir supervisjon"", som er det nærmeste vi kommer en definisjon av ordet.

Vi har allerede ordene "supervisor" og "å supervisere" som finnes i ordbøkene og som dekker bruken rundt supervisjon godt. Norvagisering av det franske ordet "superviseur" til "supervisør" virker derfor unødvendig. På en annen side er det spennende at den nye spesialistutdanningen ikke bare bringer med seg mange ny forskriftsfestede læringsmål, men også noen nyord og nye tolkninger av ord.