Chemsex blant menn – en spørreundersøkelse

Studiepopulasjonen

Studiepopulasjonen var mannlige pasienter på Olafiaklinikken som hadde hatt sex siste året, var over 16 år og kunne lese engelsk eller norsk. For å sikre at spørreskjemaet var relevant og akseptabelt intervjuet vi flere pasienter på Olafiaklinikken som uoppfordret fortalte om bruk av chemsex.

Datainnsamling

I perioden 1.7.2016–20.10.2016 delte vi ut 1 050 spørreskjemaer til frivillige mannlige pasienter som registrerte seg i ekspedisjonen på Olafiaklinikken. De ble bedt om å fylle ut skjemaet anonymt (det tok 5–10 minutter å besvare) og deretter legge det i en låst postkasse på venterommet, uavhengig av om de besvarte det eller ikke.

Spørreskjemaet

Vi gjennomførte en pilot av spørreskjemaet blant 20 pasienter som ikke var inkludert i denne studien, hvilket medførte enkelte revideringer før endelig versjon forelå. Spørreskjemaet var på fire sider og inneholdt 48 spørsmål (se appendiks). Vi benyttet det validerte Hopkins Symptom Check List (HSCL-10) som screeningverktøy for psykiske plager. Det inneholder ti spørsmål om symptomer på depresjon og angst siste to uker (13).

Etikk

Regional etisk komité (REK) vurderte at studien ikke var fremleggingspliktig og at informert samtykke derfor heller ikke var nødvendig. Personvernombudet ved Oslo universitetssykehus vurderte studien som anonym og ikke fremleggingspliktig.

Dataanalyse

I dataanalysen valgte vi å inkludere data fra menn som har sex med både kvinner og menn i kategorien menn som har sex med menn, slik det har blitt gjort i lignende studier (3, 4, 14). Formålet med analysene var å sammenligne to sett grupper: Menn som hadde hatt chemsex versus menn som ikke hadde hatt det, og menn som har sex med menn versus menn som har sex med kvinner. Vi utførte først deskriptive analyser og deretter logistisk regresjonsanalyse. Vi benyttet multivariat logistisk regresjonsanalyse, der 11 variabler inngikk (15). Borsett fra alder (kontinuerlig variabel) er de andre variablene dikotomisert (ja/nei). Følgende variabler inngikk i den multivariable analysen: alder, psykiske plager, hiv, hepatitt C, gonoré, syfilis, klamydia, mer enn ti seksualpartnere, posteksponeringsprofylakse, deltagelse på organisert sexfest og sex kun med kvinner. Statistisk signifikans ble satt til p < 0,05 og vi rundet alle prosenter til nærmeste hele prosent. Analysense er utført i SPSS versjon 23 (IBM SPSS Statistics for Windows, version 24.0 IBM Corp., Armonk, NY, USA).

Studiens styrker og svakheter

Styrken ved studien er den høye svarprosenten (96 %). Årsaken kan være anonym undersøkelse og lang ventetid i poliklinikken (ofte over én time). Personalet i ekspedisjonen som delte ut skjemaene, informerte pasientene om studien og at det var frivillig å delta.

En svakhet ved studien er at man inkluderte pasientene kun fra én venerologisk poliklinikk i Oslo. Resultatene er derfor ikke direkte overførbare til den generelle mannlige befolkningen. Spørsmålsutformingen vår kunne vært mer spesifikk om hvor ofte pasientene har tatt rusmidler i forbindelse med sex (chemsex). Vi kunne ha spurt om de benyttet rusmiddel primært for å øke utbyttet av den seksuelle aktiviteten, og presisert at det ikke gjaldt det å ha sex tilfeldigvis etter at man hadde inntatt et rusmiddel. En annen svakhet er selvrapporteringen av infeksjoner. Vi spurte ikke om når de sist testet seg for andre seksuelt overførbare infeksjoner enn hiv, og vi vet heller ikke hvor mange som fikk en diagnose ved det aktuelle besøket. Den reelle forekomsten av seksuelt overførbare bakterielle infeksjoner det siste året kan derfor være høyere i utvalget enn det som fremkommer av de selvrapporterte data.

Vi fant en signifikant assosiasjon mellom chemsex og hivinfeksjon og syfilis for menn som har sex med menn, mens ingen menn som har sex med kvinner oppga dette. I tidligere studier har man også funnet en assosiasjon mellom bruk av chemsex og seksuelt overførbare infeksjoner, men det er usikkert om chemsex fører til mer seksuelt overførbare infeksjoner eller om de med økt forekomst av infeksjoner har mer chemsex (2–4, 12, 16, 17). Det er betydelig høyere forekomst av hiv og syfilis hos menn som har sex med menn enn blant menn som har sex med kvinner i Norge (18). Risikoen for å møte sexpartnere med syfilis eller udiagnostisert, ubehandlet og dermed smitteførende hiv er derfor sannsynligvis større for menn som har sex med menn. De som hadde hatt chemsex i denne gruppen oppga oftere mer enn ti partnere og deltagelse i organisert sexfest de siste 12 månedene enn menn som har sex med kvinner. Økt sexappetitt og redusert impulskontroll på grunn av visse rusmidler kan senke terskelen for å takke ja til sexfester. Det kan også tenkes at sexfester innebærer deltagelse i en seksualisert «rusmiddelkultur» hvor man oftere tilbys rusmidler. Bruk av chemsexrelaterte rusmidler kan også bidra til at det er lettere å ha sex med flere partnere i løpet av få dager (5, 6, 9). Dette kan føre til rektale og penile erosjoner, hvilket igjen øker risikoen for seksuelt overførbare infeksjoner, inkludert hiv, når man har sex uten kondom (3, 6, 9).

Menn som har sex med kvinner brukte hovedsakelig kokain og sjeldnere metamfetamin, mefedron og GHB enn menn som har sex med menn. Kokain gir ikke tilsvarende økt energi til langvarig seksuell aktivitet som metamfetamin og reduserer ikke impulskontroll i samme grad som GHB/GBL og mefedron. I tillegg er risiko for traumer mindre ved vaginal sex. I Norge er det også en generell lavere forekomst av hiv, syfilis og gonoré blant menn som har sex med kvinner enn blant menn som har sex med menn (18, 19). Disse faktorene kan være med på å forklare hvorfor menn som har sex med kvinner og hadde hatt chemsex ikke rapporterte om hiv, syfilis eller gonoré.

Blant dem som hadde hatt chemsex, hadde menn som har sex med kvinner høyere forekomst av psykiske plager de siste to ukene enn menn som har sex med menn. Vi vet ikke om disse mennene hadde høyere andel av psykiske plager før de startet med chemsex eller om chemsex førte til psykiske plager. Chemsexbrukere har økt risiko for overdose, psykose, hukommelsestap, depresjon og avhengighet (6, 9). Vi fant at menn som har sex med menn i større grad brukte GHB/GBL, som lettere kan føre til overdose enn andre rusmidler, og potensielt til koma og død (6, 9). Kun én person i vårt utvalg hadde vært innlagt på medisinsk avdeling (ingen på psykiatrisk avdeling) grunnet chemsex, men ut ifra et skadereduksjonsperspektiv bør chemsexbrukere informeres om faren for overdose, spesielt ved bruk av GHB/GBL.

13 % av chemsexbrukerne ønsket å slutte. Per dags dato kan pasienter i Norge henvises til terapeuter innen psykiatri og rus eller informeres om tilbud hos organisasjoner som for eksempel Helseutvalget eller HivNorge. Helsemyndighetene bør utarbeide retningslinjer for hvordan man best kan hjelpe pasienter som opplever bruk av chemsex som et problem, spesielt med tanke på skadereduksjon (20). Rusmiddelbruk er stigmatisert, og rusmidlene som inngikk i vår definisjon av chemsex, er ulovlige. For at pasientene skal tørre å informere om bruk, bør helsearbeidere på Olafiaklinikken og andre lignende behandlingssentre ha en fordomsfri holdning til fenomenet chemsex. Dette kan blant annet gjøres ved å ha oppslag om chemsex på veggen samt ved å spørre pasienter om bruk på en nøytral måte (21).