Old Drupal 7 Site

Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke

Hanne Skui, Vårin Hellevik, Torhild Torjussen Hovdal, Anne Louise Valle Om forfatterne

Kommentarer

(1)
Denne artikkelen ble publisert for mer enn 12 måneder siden, og vi har derfor stengt for nye kommentarer.
Reseland Svein
Om forfatteren

Det heter i artikkelen «Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke» blant annet at «Pasientsamtykke og frivillighet er hovedregelen ved all helsehjelp», at «Bruk av tvang ved psykisk helsehjelp er strengt regulert», og at «antipsykotika kan ha mange og betydelige bivirkninger» (1). Det bemerkes at Sivilombudsmannen i denne sammenhengen har anført følgende:

«Saken gjelder to vedtak fattet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tvangsmedisinering. Det mest sentrale i saken er Fylkesmannens forståelse og anvendelse av psykisk helsevernlovens krav om at tvangsmedisinering bare kan igangsettes og gjennomføres når det med «stor sannsynlighet kan føre til helbredelse eller vesentlig bedring i pasientens tilstand, eller at pasienten unngår vesentlig forverring av sykdommen. Kravet til stor sannsynlighet innebærer – i motsetning til det som er lagt til grunn av Fylkesmannen – at det kreves mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for tilstrekkelig positiv effekt. Kravet knytter seg til den enkelte pasient og ikke til en gruppe pasienter. Ettersom Fylkesmannen har lagt til grunn en uriktig forståelse av kravet til stor sannsynlighet og dermed en uriktig rettsanvendelse, er vedtakene om tvangsmedisinering ulovlige. Psykisk helsevernloven § 4-4 gir ikke hjemmel til å «forsøke» eller «prøve ut» tvangsmedisinering med antipsykotika, med mindre kravet til «stor sannsynlighet» for tilstrekkelig positiv effekt er oppfylt.» (2)

Jeg har tidligere stilt spørsmål om antipsykotika (antidepressiva etc.) tilfredsstiller krav i legemiddelloven, hvor det av § 4 fremgår at «Et legemiddel skal oppfylle bestemte kvalitetskrav, være effektivt og ved normal bruk ikke ha skadevirkninger som står i misforhold til forventet effekt» (3), men forvaltningen har ikke svart. Studier har reist spørsmålet om antipsykotika (og antidepressiva) kan gjøre mer skade enn nytte (4), hvilket indikerer at man bør undersøke (granske) om Statens legemiddelverk (forvaltningen) har feilet ved godkjennelsen av enkelte typer psykofarmaka (5).

Litteratur
1. Skui H, Hellevik V, Hovdal TT et al. Behandling med nye langtidsvirkende antipsykotika uten samtykke. Tidsskr Nor Legeforen 2019 doi: 10.4045/tidsskr.18.0862
2. Sivilombudsmannen. Fylkesmannens vedtak om tvangsmedisinering – krav om «stor sannsynlighet» for vesentlig positiv effekt og enkelte andre vilkår. https://www.sivilombudsmannen.no/uttalelser/fylkesmannens-vedtak-om-tvan... (20.3.2019)
3. Reseland S. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen. 10.11.2015. https://tidsskriftet.no/2015/11/kommentar/re-psykisk-syke-lever-kortere-0 (20.3.2019)
4. Ray WA, Stein CM, Murray KT et al. Association of Antipsychotic Treatment With Risk of Unexpected Death Among Children and Youths. JAMA Psychiatry. 2019; 76(2): 162-171.
5. Healy D. Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? BMJ 2006; 333: 92. doi: https://doi.org/10.1136/bmj.333.7558.92