Ord er mektige våpen. Fordi ord skaper virkelighet. I essayet, Når medisinen går i ondskapens tjeneste, har Per Nortvedt en passasje i Tidsskriftet som det er grunn til å knytte noen kommentarer til. Nortvedt skriver: «(…)Nazistenes lovgivning om rasehygiene fra 1935 var betydelig inspirert av amerikansk steriliseringslovgivning fra 1907. Norge innførte en steriliseringslov i 1933 basert på tyskinspirerte rasehygieniske prinsipper. Forskjellen var at den norske loven ga enda mindre rettsvern enn den tyske, ettersom den tillot tvangssterilisering uten dom (14). Den norske steriliseringsloven ble ikke revidert før i 1971(…)» (Mine kursivering). Altså utlegger Per Nortvedt det som om den norske steriliseringsloven av 1934 var verre enn nazistenes. Forsker Per Haave er kanskje den som kan mest om steriliseringspraksisen etter loven av 1934, altså ikke 1933 slik Nortvedt skriver. Per Haave understreket i sin forskningsrapport at steriliseringspraksisen i Norge ikke utelukkende var eugenisk motivert, slik den nazistiske var, men at sosiale motiver veide tungt i den norske 1934-loven (1). Det understreker også rådsmedlem i Steriliseringsrådet, legen Nic Waal. “(…) begrunnelsen for sterilisering vil alltid være protektiv ut fra kommende barns skjebne - ganske uansett evgenisk eller annen begrunnelse“ (2). «Straffelovskomiteen som stod bak lovutkastet fra 1932, mente selv at den hadde sikret et lovgrunnlag som forutsatte frivillighet» (3). Det er i tråd med dagens internasjonale menneskerettssyn. Også med dagens lovgivning steriliseres noen mennesker i Norge. Medisinaldirektør Karl Evang ville ha en noe strengere lovtekst hva samtykke angikk, og senere (1938 og 1950) ble vilkårene i loven for sterilisering uten samtykke strammet inn. Så vidt meg bekjent var det bare representanten Erling Bjørnson som gikk imot loven av 1934 sin liberale skisse, han ble vel også medlem av Nasjonal Samling under krigen da lov om Vern av folkeætten erstattet Steriliseringsloven av 1934. Sterilisering av taterkvinner hadde med loven av 1934 ifølge professor Nils Roll-Hansen (4) en frekvens på 31 promille, mot 18 promille for såkalt “norske” kvinner. Forklaringen på “skjevheten” skyldes ifølge Roll Hansen sosiale forhold som fattigdom og stort antall barnefødsler, og ikke i rasisme slik Nortvedt kan se ut til å anta.

Litteratur
1. Haave P. Sterilisering av tatere 1934-1977 - En historisk undersøkelse av lov og praksis. Oslo: Norges forskningsråd Området for kultur og samfunn, 2000
2. Waal H. Nic Waal: det urolige hjerte. Oslo: Pax forlag, 1991
3. Haavie S. Norsk steriliseringshistorie; et mørkt kapittel? Samtiden, 2002, Nr. 4, 21-37
4. Roll-Hansen N. Hvem er de mest avmektige? Dagbladet. 12.2.2003