E-post: fejuul.medisin@gmail.com
Frederik Emil Juul er lege, stipendiat ved Seksjon for fordøyelsessykdommer, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet og forsker i forskningsgruppen Klinisk effektforskning ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo.
Jørgen Valeur er ph.d., forsker ved Unger-Vetlesens Institutt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og lege i spesialisering i indremedisin og i fordøyelsessykdommer ved Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
Frederik Emil Juul og Jørgen Valeur ønsker å innføre betegnelsen tarmflorabehandling for den behandlingsformen som i engelskspråklig litteratur kalles «fecal microbiota transplantation» eller, i økende grad bare «fecal transplantation» (1). Jeg synes ikke deres argumenter for dette er overbevisende.
Slik behandlingen i dag utføres, må den norske betegnelsen «fekal transplantasjon» være dekkende. Når forfatterne under henvisning til Store medisinske leksikon innvender at transplantasjon skal være «overføring av celler, vev eller organer innen et individ eller mellom to individer», og de videre hevder at i fekal transplantasjon «inngår ikke engang våre egne celler», glemmer de at xenotransplantasjon tross alt er basert på transplantasjon mellom ulike dyrearter.
Når de hevder at «strengt tatt er tarmkanalen et rør utenfor mennesket selv» og ikke er «et organ i klassisk forstand», er det en svært formalistisk innvending, som faktisk ignorerer våre økte kunnskaper om tarmens mikrobiom som en integrert del av menneskeorganismen, med en vesentlig innflytelse på individets utvikling og helsetilstand.
Et viktigere spørsmål for terminologisk avklaring er bruken av betegnelsen mikrobiom versus mikrobiota. Her er det fortsatt ingen konsensus i internasjonal litteratur hvor hele tre oppfatninger gjør seg gjeldende. Mange benytter betegnelsen mikrobiom om den samlede genmasse i mikrobefloraen i for eksempel tarmen, mens mikrobiota er betegnelsen på den totale mikrobeflora. Andre, for eksempel Store norske leksikon, skiller ikke mellom de to betegnelsene (2). Enkelte hevder også at mikrobiomet ikke bare omfatter den samlede mikrobeflora, men også floraens omgivelser («theatre of activity») (3). Her bør vi samle oss om én betegnelse, trolig den førstnevnte.
Referanser:
1. Juul FE, Valeur J. Tarmflorabehandling. Tidsskr Nor Legeforen 2019;Nr 9:859.
2. Aarnes H. Mikrobiom. I: Store norske leksikon (03.05.2018).
3. Young VB. The role of the microbiome in human health and disease: an introduction for clinicians. BMJ 2017;356:j831
Vi takker Stig Frøland for verdifulle kommentarer til vårt innlegg om tarmflorabehandling. Vi er enige i at fekal transplantasjon er en dekkende norsk oversettelse av den engelske betegnelsen «fecal microbiota transplantation». Imidlertid ser vi nå en utvikling der bruk av avføringsdonorer etter hvert fases ut til fordel for mer spesifikk tarmfloramodulering – av noen kalt «next generation microbiota therapeutics» (1). Vi ønsket derfor å argumentere for at tarmflorabehandling er en mer overordnet og fremtidsrettet betegnelse enn fekal transplantasjon.
Videre er vi enige med Frøland om at begrepene mikrobiom og mikrobiota ofte brukes om hverandre og med uklare betydninger. En løsning på norsk kan kanskje være å bruke ordet «tarmflora» (2), og presisere om man snakker om genmassen, komposisjonen eller funksjonene.
Frederik Emil Juul og Jørgen Valeur
Litteratur:
(1) Petrof EO, Khoruts A. From stool transplants to next-generation microbiota therapeutics. Gastroenterology 2014; 146: 1573-82.
(2) Valeur J. Mikrobesamfunnet i tarmen – flora eller fauna? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135: 1154.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer