Trond F. Aarre, Alv A. Dahl, red.
Praktisk psykiatri
2 utg. 645 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018 Pris NOK 799
ISBN 978-82-450-2657-3
Praktisk psykiatri kom for første gang ut i 2012 og var ifølge redaktørene Aarre og Dahl beregnet på medisinstudenter, ferdige leger og studenter i helse- og sosialfag. I denne reviderte utgaven er fokuset i større grad blitt rettet mot studenter i helse- og sosialfag. Denne utgaven, lik den forrige, ønsker å ta hensyn til endringene som har skjedd i psykiatrien de siste årene, spesielt med tanke på økt brukermedvirkning, samhandlingsreformen og at primærhelsetjenesten har fått en mer fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser.
Boka følger den samme disposisjonen som de fleste andre lærebøker i feltet psykisk helse: Først en bolk med epidemiologi, klassifikasjon og forståelsesmodeller, så en beskrivelse av de ulike psykiske lidelsene og behandlingen av disse. Det er prisverdig at forfatterne har inkludert kapitler om pasient- og pårørendeperspektivet, selvhjelp ved psykiske lidelser og brukermedvirkning. Dette spesifikke fokuset skiller Praktisk psykiatri litt fra andre lærebøker, som beskriver temaene på en mer generell måte.
Beskrivelsene av de ulike psykiske lidelsene og behandling varierer likevel stort. I noen kapitler (for eksempel «Påkjenninger – normale reaksjoner og psykiske lidelser», «Søvnlidelser», «Selvhjelp ved psykiske lidelser», «ECT og andre nevrostimulerende behandlingsformer») kan leserne lett se at dette er en praktisk psykiatribok med fokus på behandling i primærhelsetjenesten. Årsaker, behandling og karakteristika av de ulike lidelsene blir beskrevet på en klinisk relevant og lettfattelig måte.
I en del av de andre kapitlene kan denne praktiske tilnærmingen være vanskeligere å få øye på. Inntrykket blir at de har latt være å beskrive mange av de komplekse sidene ved psykiske lidelser og behandling for å gjøre det mer lesbart. Det er en kompleksitet det er forventet at i alle fall medisinstudenter skal kjenne til. En lærebok må også vurdere all kunnskap vi har innen et felt og ikke bare bruke enkeltstudier for å vurdere behandlingseffekter. Flere steder ville et mer nyansert bilde vært ønskelig. Dette gjelder blant annet delen om antipsykotika, der flere studier har blitt utelatt, både når det gjelder kort- og langtidseffekter. Innholdet og hensikten med kapittelet «Recovery – tradisjoner, fornyelser og praksiser» (nytt i denne utgaven) er vanskelig å få tak på, selv etter flere gangers gjennomlesning.
Boka inneholder mye bra stoff om psykisk helse. For medisinstudenter blir imidlertid denne nye utgaven for tynn. Jeg tror redaktørenes valg om å rette innholdet mer mot studenter i andre helse- og sosialfag har vært lurt. Faren er imidlertid at dette kan ha blitt en bok som er for omfattende for studenter i helse- og sosialfag og for tynn når det gjelder medisinstudenter og leger.
