E-post: t.k.hertzberg@medisin.uio.no
Allmennlegeklinikken
Drammen
Hun har bidratt med idé, utforming/design, tolking av data, litteratursøk, utarbeiding, revisjon og godkjenning av innsendt manus.
Tuva Kolstad Hertzberg er ph.d. og fastlege.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for klinisk atferdsvitenskap
Institutt for medisinske basalfag
Universitetet i Oslo
Han har bidratt med idé, utforming/design, tolking av data og revisjon og godkjenning av innsendt manus.
Reidar Tyssen er dr.med, spesialist i psykiatri og professor.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for helseledelse og helseøkonomi
Institutt for helse og samfunn
Universitetet i Oslo
Han har bidratt med utforming/design og revisjon og godkjenning av innsendt manus.
Helge Skirbekk er ph.d., medisinsk sosiolog og førsteamanuensis.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
LEFO – Legeforskningsinstituttet
og
Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap
Universitetet i Oslo
Hun har bidratt med idé, utforming/design, analyse og tolking av data, litteratursøk, utarbeiding, revisjon og godkjenning av innsendt manus.
Karin Isaksson Rø er ph.d., MHA, spesialist i arbeidsmedisin og instituttleder.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Hva tenker forfatterne om at det kun er 6 år mellom de to kohortene? Er det vesentlig forskjell i arbeidssituasjonen mellom kohortene? Dette representerer jo kun at den ene gruppen brev ferdige på legestudiet samtidig som den andre begynte. Er det virkelig grunn til å tro på en endring på så kort tid eller er det mer sannsynlig at dette representerer statistisk støy?
Takk for tilbakemelding.
Når det gjelder forskjell i arbeidssituasjonen mellom kohortene, fant vi at den yngre kohorten jobbet kortere arbeidsuke og rapporterte oftere deltidsjobb 10 år etter studiet, et tidspunkt i karrieren der mange leger har små barn. Dette må sees i sammenheng med at vi over ca. samme periode (2000-2010) fikk bedre støtteordninger for barneforeldre med økt barnehagedekning, fra 62 % til 89 %. Samtidig er det blant yngre leger blitt mer legitimt å ivareta egne behov og å se på legeyrket mer som en jobb enn en livsstil (1). Av tabell 3 i artikkelen ser vi at variablene yngre kohort, færre antall timer/uke og mer partner- og kollegastøtte predikerer lavere jobb-hjem stress med tydelig statistisk signifikans (p<0.001).
Vi opprettholder derfor konklusjonen om at det på 5-6 år (2003-2008) har skjedd vesentlige endringer i arbeidssituasjonen, samfunnsforhold og holdninger til legeyrket som kan forklare en reduksjon i opplevd jobb-hjem stress på dette tidspunkt av karrieren.
Utfordringer med å ivareta en god balanse mellom jobb og hjem i legegruppen trenger fortsatt betydelig oppmerksomhet. Muligheter for tilpasning varierer mellom arbeidsplasser og type stillinger, og det trengs et kollegialt samarbeid for å påvirke at det også på systemnivå tilrettelegges for at balansen mellom jobb og hjem skal kunne ivaretas.
1. Hertzberg TK, Skirbekk H, Tyssen R, Aasland OG, Rø KI. Den gode legen – sterk og utholdende. Tidssk Nor Lægeforen. 2016;136(19):1631-4.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer