E-post: bent.asgeir.larsen@ehelse.no
Bent Asgeir Larsen er spesialist i allmennmedisin og fastlege i Halden. Han har siden 2011 vært konsulent i deltidsstilling i Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse hvor han har fungert som klinisk rådgiver under utvikling og drift av kjernejournal. Han har også ledet arbeidet med standardisering av kritisk informasjon.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Takk til Bent Asgeir Larsen for en fin presentasjon av kritisk informasjon i kjernejournalen (1). I den videre utviklingen av kjernejournalen ligger det en gylden mulighet til å integrere informasjon om forskning og forskningsdeltakelse.
Det er viktig at klinikerne blir informert om at pasienten de behandler deltar i en klinisk studie. Studien kan for eksempel teste et nytt legemiddel, som kan interagere med annen behandling, eller som har gitt bivirkninger hos pasienten. Et annet scenario er kliniske studier hvor forskningsgruppen ønsker informasjon om pasientens sykdomsutvikling, for eksempel om hen blir innlagt på sykehus med en infeksjon.
En løsning kan være å innlemme forskningsdeltakelse i kategorien for «Pågående behandlinger / implantater» (2), eller enda bedre; opprette en egen hovedkategori for deltakelse i (kliniske) studier. Regjeringen har et mål om å styrke helseforskningen og øke deltakelsen i kliniske studier (3). Journalinformasjon om studiedeltakelse vil bidra til dette målet og samtidig øke pasientsikkerheten for studiedeltakere.
Litteratur:
1. Larsen BA. Kritisk informasjon er viktig. Tidsskr Nor Legeforen. 2019.
2. e-helse Df. Kjernejournal – Kritisk informasjon. Direktoratet for e-helse. 2017.
3. Legemiddelmeldingen - Riktig bruk - bedre helse. In: omsorgsdepartementet H-o, editor.: Regjeringen; 2015. p. 162.
Jeg er helt enig med Frederik Emil Juul i at deltagelse i kliniske forskningsprosjekter kan være viktig å informere andre behandlere om.
Dette er derfor også inkludert i den kliniske modellen for kritisk informasjon i kjernejournalen når det gjelder farmakologiske forsøk.
Under kategorien "pågående behandling" finner man et valg som heter "Deltagelse i klinisk farmakologisk forsøk". Tanken bak dette er nettopp å gjøre andre klinikere oppmerksom på bruk av blindede legemidler og ev hvordan man kan bryte koden for en blindet behandling dersom det i en akuttsituasjon er nødvendig.
Jeg er enig i at det også i andre situasjoner kan være nyttig med opplysning om deltagelse i kliniske forskningsprosjekter, men foreløpig er det kun slike farmakologiske forsøk som har et eget valg i kodeverket for kritisk informasjon. Forsøk som vil påvirke vanlige behandlingsrutiner kan dog registreres under kategorien "Endringer i behandlingsrutiner" under "Annen prosedyreendring". Her det det mulig i fritekst å beskrive hvordan det kliniske forsøket kan påvirke behandlingen av pasienten.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer