E-post: v@koefoed.no
Vilhelm F. Koefoed er kommandør i Forsvarets sanitet og overlege ved Norsk senter for maritim medisin med arbeidsoppgaver innen seleksjonsmedisin, forskning og synsundersøkelser, primært fargesynsvurdering av sjøfolk.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Forsvaret er en av de aller største aktørene når det gjelder medisinsk seleksjon i Norge ved å gjennomføre 150– 200 000 seleksjonsmedisinske skikkethetsvurderinger hvert år. Tidsskriftet presenterte tidligere i år en kronikk der det ble stilt spørsmål om hvorvidt seleksjonsmedisinsk praksis i Norge er lovstridig (1).
Forsvarets aktivitet styrer etter en rekke lovverk der særlig Forsvarsloven (2) og vernepliktsforskriften (3) regulerer seleksjon inn til alminnelig verneplikt. Forsvaret har også et omfattende internt bestemmelsesverk som styrer militærmedisinsk seleksjon. Mange av de seleksjonsmedisinske undersøkelsene i Forsvaret foregår i ungdomskullene hvor 90 % selekteres bort fra utgangskohorten på om lag 60 000 gutter og jenter. I tillegg skal alle av Forsvarets om lag 20 000 stadig tjenestegjørende kvinner og menn jevnlig ha en medisinsk skikkethetsvurdering for internasjonal tjeneste. Det utføres også et betydelig antall medisinske funksjonsvurderinger for Forsvarets personell innen militær luftfart, militær sjøfart, samt en rekke høyst spesialiserte Forsvars-funksjoner (ubåtredning, minedykking, baksete-F16, militær røykdykking, osv). I tillegg gjøres alminnelige skikkethetsvurderinger, for eksempel ved helseattest for førerkort og sivile sjøattester.
Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (4) som kom i 2017 forbyr diskriminering på grunn av funksjonsnedsettelse. Det er imidlertid i loven åpnet opp for lovlig forskjellsbehandling «når dette er nødvendig, og ikke representerer en uforholdsmessig inngripen for dem som utsettes for forskjellsbehandlingen». Det er forsvarets behov som styrer seleksjon inn til alminnelig verneplikt i Forsvaret. Enkelte sider ved medisinsk seleksjon i Forsvaret har vært gjenstand for vurdering i Likestillings- og diskrimineringsnemda. Det foreligger også rettspraksis som underbygger og gir støtte til hvordan medisinsk seleksjon praktiseres i Forsvaret. Internt i Forsvaret er det et system som gir adgang til å påklage skikkethetsvurderinger til legenemder. Leger som utnevnes til legenemder har som regel lang fartstid og mye seleksjonsmedisinsk erfaring, og flere leger er med å fatte vedtak i forsvarets klagenemder som følger forvaltningslovens bestemmelser.
Kravene til likeverdig seleksjon er omfattende og sikkerhetssystemene som skal forhindre forskjellsbehandling er strenge. Forsvaret utøver seleksjon i tråd med gjeldende lover og regler for seleksjonsmedisinsk praksis.
Litteratur:
1. V. F. Koefoed. Er seleksjonsmedisinsk praksis i Norge lovstridig? Tidsskr Nor Legeforen 2020. doi: 10.4045/tidsskr.19.0622
2. Forsvarsdepartementet. Lov om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. (forsvarsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-08-12-77?q=forsvarsloven. Lest 18. august 2020.
3. Forsvarsdepartementet. Forskrift om verneplikt og heimevernstjeneste (vernepliktsforskriften). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-16-779?q=Forskrift%20om.... Lest 18. august 2020.
4. Kulturdepartementet. Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2017-06-16-51?q=Lov%20om%20likestilli.... Lest 18. august 2020.
Jeg takker oberstløytnant Arne Johan Norheim for kommentar. Svarer gir en god beskrivelse av seleksjonsmedisinsk virksomhet i Forsvaret og hjemmelsgrunnlaget som benyttes. Min hensikt var ikke å antyde at det meste av seleksjonsmedisinsk virksomhet ikke skjer etter beste vilje og tradisjon. Jeg stiller ikke spørsmål til lovhjemmelen for seleksjon for tjeneste til Forsvaret eller annen virksomhet, men begrunnelsen for den.
I forarbeidene til likestilling og diskrimineringsloven (1) fremkommer at begrunnelsen må være legitim og at det må være et reelt behov for å forskjellsbehandle for å ha saklig grunnlag. En rekke formål kan være saklige, og vurderingen må være om formålet er knyttet til en beskyttelsesverdig interesse. Dette vil typisk være hensyn til helse og sikkerhet, som beskyttelse mot psykisk, fysisk og økonomisk skade. Forskjellsbehandling vil være saklig om forskjellsbehandlingen bygger på risikovurderinger, og disse er begrunnet i relevante og nøyaktige aktuarmessige og statistiske data.
§ 9 andre ledd: «I arbeidsforhold ... er direkte forskjellsbehandling på grunn av ... funksjonsnedsettelse, ... bare tillatt hvis denne egenskapen har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, og vilkårene i første ledd er oppfylt.»
For at vilkårene i § 9 andre ledd skal være oppfylt, må̊ det være en reell kvalifikasjon som er av stor og avgjørende betydning for å utføre arbeidet. Med «avgjørende» menes at det må være et faktisk yrkeskrav, og at egenskapen må være avgjørende for å kunne utøve arbeidet. Forskjellsbehandling vil kun være tillatt i tilfeller der det faktisk er avgjørende at en arbeidstaker har bestemte egenskaper for å kunne utføre det aktuelle arbeidet. Bestemmelsen kan ikke gjøres gjeldende for alle stillinger i en virksomhet eller i en del av en virksomhet. Det stilles krav om en konkret begrunnelse i hvert enkelt tilfelle.
Yrkeskrav må fastsettes med høyest mulig evidens etter gjennomførte arbeidsanalyser. Slike analyser er gjennomført for noen yrkesgrupper (2, 3), men for det store flertall av arbeidsoppgaver er det ikke fastsatt krav etter prinsipper om bestepraksis. Hvordan kan vi forklare at fargesynskravet til skipmaskinister eller masterstudenter i arkeologi er strengere enn for sivile piloter? Bevisbyrden for lovlig forskjellsbehandling påligger arbeidsgiver eller myndighet.
Jeg opprettholder anbefalingen om at ansvarlige aktører må ta sitt ansvar for å utvikle et kunnskapsbasert seleksjonsmedisinsk regelverk som ivaretar lovens krav til «lovlig forskjellsbehandling» innenfor sin virksomhet.
Litteratur:
1. Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak): Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven), in Prop. 81 L. 2016-2017: Barne og likestillingsdepartementet.
2. Birch, J. and C.M. Chisholm, Occupational colour vision requirements for police officers. Ophthalmic Physiol Opt, 2008. 28(6): p. 524-31.
3. Barbur, J., M. Rodriguez-Carmona, and j. Hickey, Analysis of European colour vision certification requirements for air traffic control officer. 2016, Civil Aviation Authority.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer