E-post: anine.lie@medisin.uio.no
Universitetet i Oslo
og
Avdeling for barnemedisin og transplantasjon
Oslo universitetssykehus
Hun har bidratt med litteratursøk, utarbeiding av manus, figurer og tabeller samt revisjon og godkjenning av siste manusversjon.
Anine Lie er spesialist i barnesykdommer.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for barnemedisin og transplantasjon
Oslo universitetssykehus
Hun har bidratt med litteratursøk, utarbeiding av manus, figurer og tabeller samt revisjon og godkjenning av siste manusversjon.
Ann Christin Gjerstad er spesialist i barnesykdommer og overlege.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Oslo barnelegepraksis
Hun har bidratt med litteratursøk, utarbeiding av manus samt revisjon og godkjenning av siste manusversjon.
Vibeke Fossum er spesialist i barnesykdommer.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir følgende interessekonflikter: Hun har mottatt forelesningshonorar fra Ferring.
Avdeling for barnemedisin og transplantasjon☕☕Barneavdeling for nevrofag
Oslo universitetssykehus
Hun har bidratt med utarbeiding, revisjon og godkjenning av manus.
Cathrine Teigen er sykepleier og uroterapeut.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for gastro- og barnekirurgi
Oslo universitetssykehus
Han har bidratt med revisjon og godkjenning av manus.
Hans Skari er spesialist i barnekirurgi og overlege.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Barneavdeling for nevrofag
Oslo universitetssykehus
Hun har bidratt med revisjon og godkjenning av manus.
Petra Aden er spesialist i barnesykdommer og seksjonsoverlege.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Avdeling for barnemedisin og transplantasjon
Oslo universitetssykehus
og
Universitetet i Oslo
Hun har bidratt med idé, litteratursøk samt revisjon og godkjenning av siste manusversjon.
Anna Bjerre er spesialist i barnesykdommer og seksjonsoverlege.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Jeg har med stor interesse lest Tidsskriftets serie om vannlatingsforstyrrelser hos barn (1,2,3). I første artikkel (1) omtales den «late» blæren nærmest i forbifarten, og da som en blæreforstyrrelse forårsaket av en uvane blant aktive barn til å undertrykke blærerefleksen når de ellers er opptatt med for dem viktige ting.
Jeg har liten eller ingen erfaring med barneurologi, men blant mine voksne pasienter har jeg sett noen få med helt identiske funn som ved «lazy bladder» hos barn: Meget store blærevolum, langsom urinflow (bukpresstømming), til dels store residualurinmengder men likevel sjelden infeksjon, ingen tegn til andre sykelige tilstander hverken i urinveier eller nervesystem. Alle mine pasienters urinveisavvik ble oppdaget tilfeldig, pasientene selv var svært fornøyd med sin tilstand som nå ble benevnt «selskapsblære». Alle hadde hatt enuresis i sin barndom, og alle hadde konvertert sine urinveisproblemer til «lazy bladder» i barndommen. Denne barndommen var alle påfallende uvillige til å snakke om, men etter hvert kunne de berette om til dels groteske avstraffelser når den stakkars nattevæter hadde hatt «uhell»: Juling inntil nesten bevisstløshet, hånden lagt på varm kokeplate, spyling med kaldt vann i badekaret med pyjamasen på for deretter å bli lagt til sengs i den «tilgrisete» sengen. På Pavlovsk vis greide de så å undertrykke vannlatingstrangen til den forsvant og fortsatte å være borte for resten av livet.
Mitt spørsmål til forfatterne er: Er denne tilstanden (som vi døpte «battered child» blære) så sjelden at den ikke bør nevnes i en oversikt som denne eller er den ukjent blant uro-pediatere?
Litteratur:
1. Lie A, Gjerstad AC, Fossum V, Teigen C, Skari H, Aden P, Bjerre A. Vannlatingsforstyrrelser hos barn, Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140:
2. Aden P, Gjerstad AC, Skari H, Lie A, Bjerre A. Nevrogene blæreforstyrrelser hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140:
3. Skari H, Urdal A, Hagen TS, Bjerre A, Aksnes G. Kirurgisk behandling ved urininkontinens hos barn. Tidsskr Nor Legeforen 2020; 140: 368-73.
Takk for interessant kommentar og beskrivelse av uhyggelige avstraffningsmetoder. Betegnelsen «battered child»-blære er ukjent for oss. Vi er klar over at noen barn tidligere ble avstraffet når de tisset på seg, men hører sjelden om det i dag. Kunnskap om sengevæting er i dag større både blant leger og foreldre enn det var tidligere, og inkontinens hos barn er heldigvis ikke like tabubelagt som det en gang var. Behandlende leger fokuserer nå på å identifisere hvilken årsakssammenheng sengevætingen kan ha og målet vårt med denne artikkelen er å styrke denne kompetansen ytterligere.
Det du skriver er likevel en nyttig og viktig tankevekker. Vi håper generelt at behandler oppnår en fortrolig allianse med barnet slik at opplysninger av denne typen kan komme frem, men alt helsepersonell bør nok ha det utenkelige at foreldrene straffer/skader sitt eget barn lenger fremme i bevisstheten. Gjennom å forklare barn og foreldre årsaksmekanismene bak inkontinens og iverksette målrettet behandling må man håpe at foresatte som eventuelt benytter avstraffing ved urinlekkasjer, etter konsultasjonen får andre nyttige og humane verktøy de kan benytte når barnet tisser på seg. At de forstår at dette ikke er noe barnet kan noe for og at avstraffing ikke vil hjelpe. Pavlovs prinsipper bruker vi, men da på en annen måte og fokus ved bruk av alarm som behandlingsmetode.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer