Avdeling for patologi
Akershus universitetssykehus
Hun har bidratt i alle faser av studien.
Emma Caroline Bekkelund Sondén er LIS-lege.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kosmetiske brystimplantater og brystkreft
01.04.2020
Sondén og medarbeidere sammenligner kvinner med og uten brystimplantat som deltok i mammografiprogrammet [1]. Kvinner med brystimplantat hadde lavere risiko for brystkreft, men hadde mer avansert sykdom på diagnosetidspunktet. Fremstillingen gir inntrykk av at brystimplantat er en risikofaktor for alvorlig brystkreft [1, 2]. Men dataene som presenteres støtter ikke dette.
Forfatterne presenterer forekomst av avansert brystkreft som andel av alle kvinner diagnostisert med brystkreft. Dette gir et feilaktig bilde fordi testhyppighet (mammografi) påvirker antall brystkreftdiagnoser og dermed andelen [3]. Den korrekte fremstillingen av resultatene er å bruke rater av avansert sykdom blant kvinner med og uten implantat, da disse ikke påvirkes av testhyppighet.
Raten av lymfeknutepositiv sykdom fra Sondén og medarbeidere er 104 og 92 per 100.000 person-år for kvinner henholdsvis med og uten implantat; en ikke-statistisk signifikant forskjell på 12 per 100.000 person-år. Tilsvarende er raten av svulster med diameter over 20 millimeter 114 og 98 per 100.000 person-år for kvinner henholdsvis med og uten implantat; en ikke-statistisk signifikant forskjell på 16 per 100.000 person-år. Informasjon om lymfeknutestatus og svulststørrelse manglet hos noen kvinner, men å ekskludere disse fra analysene endret ikke resultatene.
Den riktige konklusjonen er dermed at kvinner med og uten brystimplantat har lik risiko for avansert brystkreft. Denne endringen i konklusjon kan synes liten, men er viktig for kvinner som vurderer brystimplantat og for hvilke anbefalinger kvinnene skal få.
Hvordan vi presenterer resultater har blitt aktualisert den siste tiden: Våren 2020 opplever vi en situasjon der sammenblanding av mål på risiko bidrar til forvirring og frykt blant beslutningstagere og i befolkningen. Vi har fått høre skremmende anslag over letalitetsrater, andelen som dør av sykdommen blant alle som er diagnostisert med COVID-19 infeksjon. Dette har feilaktig blitt presentert og tolket som risiko for å dø blant de smittede og brukt for å sammenligne land med ulik teststrategi [4]. Men letalitetsrate kan ikke brukes for å si hvor farlig det er å bli smittet. Da må vi vite om alle som er smittet (eller i et tverrsnitt av befolkningen), både med og uten symptomer. Først da kan vi beregne hvilken andel av de smittede som dør, og gjøre veloverveide valg for enkeltindivid, helsevesen og samfunn.
Risikokommunikasjon er krevende, men livsviktig – enten det er snakk om individets valg om egen helse eller samfunnets respons på en pandemi. Dette stiller særlige krav til vår formidlingsevne. Vi må ikke la oss lure av tallene.
Litteratur
1. Sonden ECB, Sebuødegard S, Korvald C, et al. Kosmetiske brystimplantater og brystkreft. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(3).
2. Skaane P. Brystimplantater til besvær. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(3).
3. Kalager M, Adami HO, Bretthauer M, et al. Overdiagnosis of Invasive Breast Cancer Due to Mammography Screening: Results From the Norwegian Screening Program. Ann Intern Med. 2012;156(7):491-9.
4. Rajgor DD, Lee MH, Archuleta S, et al. The many estimates of the COVID-19 case fatality rate. Lancet Infect Dis. 2020
06.04.2020
Løberg og Bretthauer kommenterer vår artikkel om implantater og brystkreftrisiko blant kvinner som har deltatt i Mammografiprogrammet (1). Vi studerte risiko for å få påvist brystkreft hos kvinner med og uten implantat, uavhengig av testhyppighet og fant at forekomst av brystkreft var lavere blant kvinner med enn uten implantat. Vi er enige i at det hadde vært interessant å beregne rater av sykdommen slik at man også hensyntar testhyppighet. Dessverre hadde vi ikke komplett informasjon om kvinnenes brystundersøkelser, og kunne derfor ikke gjøre det.
Uansett bruk av andeler eller rater er forskjellene i disfavør av de med implantater, statistisk signifikant eller ikke. Forfatterne beregner rater og viser en ikke-signifikant forskjell i svulster med diameter over 20mm på 114/98=16%. Utfordringer knyttet til posisjonering og fremstilling av kjertelvevet hos kvinner med proteser kan forklare hvorfor disse kvinnene får påvist færre brystkreftsvulster, men at de tilfellene som oppdages har blitt større. Det er ingen grunn til at kvinner med proteser har mer eller mindre andel av saktevoksende svulster enn de uten.
Vi er helt enige med Løberg og Bretthauer i at en ikke skal lure hverken lesere eller kvinnene, men vi vil heller ikke villede og gi falsk trygghet. På bakgrunn av de dataene vi hadde mener vi å ha belegg for at kvinner med proteser har en lavere risiko for å få påvist brystkreft enn de uten, og at svulstene kan se ut til å bli påvist senere i sykdomsutviklingen, selv om forskjellen ikke var statistisk signifikant. Våre resultatene er i samsvar med andre studier (2).
Referanser:
1. Sonden ECB, Sebuødegard S, Korvald C, et al. Kosmetiske brystimplantater og brystkreft. Tidsskr Nor Laegeforen. 2020;140(3)
2. Lavigne E, Holowaty EJ, Pan SY et al. Breast cancer detection and survival among women with cosmetic breast implants: systematic review and meta-analysis of observational studies. BMJ 2013; 346: f2399.
Kommentarer