E-post: bjbac@online.no
Bjørn Backe er dr.med., spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer og tidligere seksjonsoverlege og professor ved hhv. Fødeavdelingen ved St. Olavs hospital og NTNU. Han er nå pensjonist.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Anne Flem Jacobsen er ph.d., spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege ved Fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus, og professor ved Universitetet i Oslo.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Elisabeth Balstad Magnussen er ph.d., spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, seksjonsoverlege ved Fødeavdelingen ved St. Olavs hospital og førsteamanuensis ved NTNU.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Nils-Halvdan Morken er dr.med., spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer, overlege ved Kvinneklinikken ved Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Tiltredes, som fhv. leder av Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (2005), hvor bl.a. professor Bjørn Backe var en viktig bidragsyter. Det er mange flere ting vi burde slutte med - som Helsedirektoratet har tatt inn i retningslinjene, etter at vi "fjernet" disse anbefalingene for 15 år siden.
Vi vil takke Backe og medarbeidere for et engasjert debattinnlegg mot unødvendig bruk av antibiotika og mot sykeliggjøring av gravide. Dette engasjementet deler vi ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP).
«Veilederen» Backe og medarbeidere viser til er Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, utgitt av Helsedirektoratet. ASP er en sentral del av redaksjonsgruppen for disse retningslinjene. Helt siden første utgave i 2008 har retningslinjene anbefalt screening for asymptomatisk bakteriuri tidlig i svangerskapet. Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen støttet seg til antibiotika-retningslinjene da de ved revisjonen i 2017 gav samme anbefaling.
Ved mange av tilstandene som omfattes av retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, må det gjøres en vekting av fordeler og ulemper ved prøvetaking og antibiotikabehandling. Ett og samme kunnskapsgrunnlag kan resultere i ulike anbefalinger, avhengig av vurdering og vekting. Andre land det er naturlig å sammenligne seg med og som har retningslinjer på dette feltet, anbefaler screening for asymptomatisk bakteriuri i en eller annen form – enten hos alle gravide, som i de britiske NICE-retningslinjene og de nye anbefalingene fra Infectious Diseases Society of America, eller hos gravide med høyere sannsynlighet for bakteriuri (hyppige urinveisinfeksjoner før svangerskapet, positiv urinstrimmelundersøkelse, etc), som i Sverige og Danmark.
Cochrane-oversikten på dette feltet har fra 2015 til 2019 endret ordlyd i hovedkonklusjonen, fra at antibiotika er effektivt for å redusere risikoen for pyelonefritt, til at antibiotika kan være effektivt. Det fastholdes i begge versjonene at kunnskapsgrunnlaget er svakt, men vi gjenfinner ikke en spesielt kritisk holdning til generell screening, og heller ikke en avvisning av at asymptomatisk bakteriuri kan føre til lav fødselsvekt.
Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er de eneste retningslinjene som har et system for årlig revisjon. Vi er nå midt i revisjonsarbeidet, og vil ta med oss innspillene videre i dette arbeidet. Retningslinjene sendes med jevne mellomrom på åpen høring, og neste høringsrunde vil foregå første halvår 2021. Det vil da være god anledning til å bli hørt.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer