E-post: lars.christian.stene@fhi.no
Lars Christian Stene er dr.philos., seniorforsker ved Avdeling for kroniske sykdommer og aldring, Folkehelseinstituttet og er tilknyttet Oslo diabetes forskningssenter.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Paz Lopez-Doriga Ruiz er ph.d., spesialist i barnesykdommer, postdoktorstipendiat ved Avdeling for endokrinologi, forebyggende medisin og sykelig overvekt, gjesteforsker ved Folkehelseinstituttet og er tilknyttet Oslo diabetes forskningssenter.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Bjørn Olav Åsvold er ph.d., lege og avdelingssjef ved Avdeling for endokrinologi, St. Olavs hospital og professor ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Vera Vik Bjarkø er lege og ph.d.-student ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Elin Pettersen Sørgjerd er postdoktorstipendiat ved HUNT forskningssenter, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU og Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Inger Njølstad er dr.med. og professor ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Laila Arnesdatter Hopstock er ph.d., sykepleier ved Koronasenteret, Tromsø kommune og forsker ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Kåre I. Birkeland er dr.med., spesialist i endokrinologi, professor ved Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo og overlege ved Avdeling for transplantasjonsmedisin, Oslo universitetssykehus. Han er leder for Oslo diabetes forskningssenter.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Hanne L. Gulseth er ph.d., lege og avdelingsdirektør ved Avdeling for kroniske sykdommer og aldring, Folkehelseinstituttet og er tilknyttet Oslo diabetes forskningssenter.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Vi leste med interesse kronikken «Hvor mange har diabetes i Norge i 2020?» av Stene og medarbeidere (1). Estimert prevalens av type 2-diabetes basert på informasjon fra Reseptregisteret om bruk av glukosesenkende legemidler og diabetesdiagnoser fra spesialist- og primærhelsetjenesten oppgis her til 6,8–7,5 % i aldersgruppen 30-89 år og 4,4–4,8 % i alle aldersgrupper. Beregningene er basert på samme metode og definisjoner som brukt av Ruiz og medarbeidere (2).
Som en del av ROSA 4 studien, et stort forskningsprosjekt som undersøker kvaliteten av diabetesbehandling i Norge i 2014, har vi nylig publisert en artikkel om diabetesprevalens i Salten, et geografisk område bestående av ni kommuner i og rundt Bodø med en befolkning på 80 338 i 2014 (3). Ved å inkludere alle med diagnostisert diabetes i primærhelsetjenesten over en periode på tre år, og alle voksne og barn med diabetesoppfølging i spesialisthelsetjenesten, fant vi en totalprevalens på 3,8 % (alle aldersgrupper); 3,4 % for type 2-diabetes og 0,45 % for type 1-diabetes. I aldersgruppen 30–89 år var prevalensen av type 2-diabetes 5,3 %. Alle fastleger i området deltok i studien, datainnsamlingen ble gjennomgått av en erfaren sykepleier og alle diagnoser fra primærhelsetjenesten ble validert. Prevalensestimatet endret seg ikke ved aldersstandardisering til den norske befolkningen. Ved å ta hensyn til at innvandrerbefolkningen i Norge er noe større enn i Salten, steg prevalensen fra 5,3 % til 5,4 %. Vi mener derfor at våre prevalenstall der alle med kjent diabetes i alle aldre fra et stort geografisk område er inkludert, ikke bare er representative for Salten, men kan være et rimelig anslag for tilsvarende områder eller endog hele Norge for 2014.
Interessant nok finner vi en lavere prevalens av diagnostisert type 2-diabetes (3,4 %, alle aldergrupper) enn tidligere studier, inkludert estimatet av Stene og medarbeidere (4,4–4,8 %, alle aldersgrupper). Hvorvidt dette skyldes en reell lavere prevalens i Salten, som ville gledet oss leger i Salten, eller om bruk av registerdata som over, overestimerer prevalensen, kan vi ikke fastslå med sikkerhet. Ved kun å inkludere pasienter der diagnosen diabetes var brukt av fastlegen siste tre år, kan våre tall også underestimere prevalensen. Sanne prevalenstall er viktige i planleggingen av helseomsorg for denne pasientgruppen.
Litteratur:
1. Stene LC, Ruiz PLD, Åsvold BO, et al. Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? Tidsskrift Nor Legeforen 2020;17. doi.10.4045/tidsskr.20.0849
2. Ruiz PLD, Stene LC, Bakken IJ, et al. Decreasing incidence of pharmacologically and non-pharmacologically treated type 2 diabetes in Norway: a nationwide study. Diabetologia 2018; 61: 2310-2318. doi: 10.1007/s00125-018-4681-4.
3. Slåtsve KB, Claudi T, Lappegård KT, et al. The total prevalence of diagnosed diabetes and the quality of diabetes care for the adult population in Salten, Norway. Scand J Public Health 2020. doi:10.1177/1403494820951004
Takk til Slåtsve og medarbeidere for interessante kommentarer og viktig supplerende informasjon (1) som illustrerer ett av hovedpoengene i vår kronikk (2): Det er ikke enkelt å fastslå prevalensen av diabetes i Norges befolkning. Verken våre registerdata eller data fra primærhelsetjenesten i et avgrenset område som Salten er perfekte for formålet, men kompletterer hverandre. Slåtsve og medarbeidere fant lavere prevalens i Salten i Nordland (3), enn vi gjorde for landet som helhet basert på registre (4). Vi har ingen umiddelbar forklaring på forskjellen, men har noen innspill som kanskje kan forklare noe.
Tallene fra Salten ble samlet i 2014, og må sammenlignes med de landsdekkende resultatene for Norge i 2014, ikke i 2020. Vårt estimat av type 2 diabetes i aldersgruppen 30-89 år i 2014 var 6%, mot Slåtsve og medarbeideres 5,3%. Et viktig spørsmål er om Salten skiller seg fra resten av landet. Vi har ikke svaret på dette uten tilgang på data på kommunenivå, men vi har fylkesvise data. Det var inntil 20% forskjell i prevalens mellom fylker i Norge i 2014, og vi har nå sammenlignet Nordland fylke mot resten av Norge i datasettet vi har brukt. Salten utgjør ca 1,5% av Norges befolkning, og ca 1/3 av Nordlands befolkning. Vi fant at før korrigering for alder og fødeland, var prevalensen av diagnostisert diabetes drøyt 15% høyere i Nordland enn resten av landet. Etter korrigering for aldersfordeling og fødeland, var prevalensen i Nordland derimot ca 6% lavere enn resten av landet, primært fordi Nordland hadde en noe høyere andel av eldre. Det tilsvarer en prevalens på ca 5,6 % i Nordland etter korreksjon for aldersfordeling. Det kan altså hende at prevalensen faktisk er noe lavere i Nordland, og kanskje også i Salten. Hvorvidt Salten skiller seg fra resten av Nordland er foreløpig ukjent. Dette kan sannsynligvis undersøkes i fremtidige studier.
Som sagt er det god grunn til å tro at det er feilkilder i de fleste datakildene. For eksempel kan noen ha blitt registrert med diabeteskode i forbindelse med en utredning for diabetes som ikke nødvendigvis endte med en diagnose. Vi har forsøkt å ta høyde for dette ved å kreve minst to registreringer, men noen feil kan likevel ha sneket seg inn. Vi håper å kunne fortsette diskusjonen og hjelpe hverandre med å minimere feilkildene i fremtidige analyser.
Litteratur:
1. Slåtsve KB, Lappegård KT, Claudi T. Diabetes i Norge – ulike metoder gir ulike prevalensestimater. Tidsskr Nor Legeforen 2020. https://tidsskriftet.no/2020/12/kommentar/diabetes-i-norge-ulike-metoder... (lest 12.12.2020)
2. Stene LC, Ruiz PL, Åsvold BO, et al. Hvor mange har diabetes i Norge i 2020? Tidsskr Nor Laegeforen 2020;140.
3. Slåtsve KB, Claudi T, Lappegård KT, et al. The total prevalence of diagnosed diabetes and the quality of diabetes care for the adult population in Salten, Norway. Scand J Public Health. 2020:1403494820951004.
4. Ruiz PLD, Stene LC, Bakken IJ, et al. Decreasing incidence of pharmacologically and non-pharmacologically treated type 2 diabetes in Norway: a nationwide study. Diabetologia. 2018;61:2310-2318.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer