E-post: nora.johansen@sshf.no
Nora Johansen er ph.d., overlege og postdoktor ved Avdeling for obstetrikk og gynekologi, Sørlandet sykehus Arendal.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
E-post: nora.johansen@sshf.no
Nora Johansen er ph.d., overlege og postdoktor ved Avdeling for obstetrikk og gynekologi, Sørlandet sykehus Arendal.
Forfatteren har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir ingen interessekonflikter.
Takk for klar og flott artikkel. Men det er vel neppe noe nytt i dette? Hvordan følges denne problemstillingen opp i medisinutdanningene? Hva lærer medisinstudenter om betydningen av god seksuell helse og seksuell nytelse i seg selv? Og om hvorfor og hvordan de kan ta opp temaet med pasienter? Hva skal til for å skape en endring «som monner» innen helsevesenet?
Jeg takker for innspillet fra Kjersti Helgeland. Dette er viktige spørsmål. Innenfor hvert fag ligger læringsmål og læringsutbytte til grunn for undervisningen på medisinstudiet. Læringsmålene er overordnede og generelt kortfattede, mens læringsutbytte beskriver den kunnskapen og de ferdighetene studenten skal ha tilegnet seg etter undervisningen. Ved UiO er medisinstudiet organisert i 8 moduler.
I likhet med Helgeland lurte jeg på om det legges til rette for at en nyutdannet lege har tilstrekkelig kunnskap om seksuell helse og om hvordan han/hun/hen skal snakke om sex på en god måte med pasienten. Jeg gikk derfor gjennom læringsmål og læringsutbytte i alle modulene i medisinstudiet ved UiO (1). Første treff var i beskrivelsen av læringsutbytte etter undervisning i hud og veneriske sykdommer i Modul 3 hvor studenten skal kunne «reflektere over hvordan utslett og genitale infeksjoner kan påvirke selvbilde, mellommenneskelig kommunikasjon og seksuell helse». Seksuell helse nevnes verken i Modul 4 eller 5. Jeg var optimistisk før Modul 6 og undervisning i gynekologi, men der var det intet. Etter undervisning i allmennmedisin i Modul 6 kreves det imidlertid at studenten skal kunne «drøfte seksuelle spørsmål». Tredje og siste treff var i Modul 8 hvor det står at studenten skal kunne «drøfte erektil dysfunksjon» etter urologiundervisningen. Jeg har ikke gått gjennom læringsmålene ved de andre norske universitetene.
Det kan selvfølgelig hende at det undervises i seksuell helse i større grad enn det som kreves ut i fra læringsmålene. Likevel er min oppfatning at de færreste nyutdannede leger føler seg rustet til å vite når og hvordan de bør spørre om pasientens sexliv og ikke minst hvordan de skal håndtere pasientens svar, noe som speiles i (manglende) klinisk praksis. Det at leger generelt sett sjelden spør om pasientens seksuelle helse (2) kan tyde på mangler også i spesialistutdanningen og lite eller ingen overføring av slik kunnskap fra mer erfarne kolleger. For å skape en endring som monner kan første steg være å styrke undervisningen i seksuell helse ved medisinstudiet. Jeg foreslår at studentene garanteres denne undervisningen ved hjelp av eksplisitte krav i læringsmål og læringsutbytte i alle relevante fag.
Litteratur:
1. https://www.uio.no/studier/program/medisin/moduler-i-medisinstudiet/ oppdatert 12/2017 (åpnet 04/2021).
2. Hinchliff S, Carvalheira AA, Štulhofer A, Janssen E, Hald GM, Træen B. Seeking help for sexual difficulties: findings from a study with older adults in four European countries. Eur J Ageing 2020;17:185-95.
Tidsskrift for Den norske legeforening, Postboks 1152 Sentrum, 0107 OSLO
Sentralbord: 23 10 90 00 • E-post: redaksjonen@tidsskriftet.no
Sjefredaktør Are Brean • Tidsskriftet redigeres etter redaktørplakaten
Kommentarer