Old Drupal 7 Site

Les mer om

Artikkel

Hva vet vi om innvandrerkvinners helse?

Innvandrerkvinner er en sårbar gruppe. Likevel er det gjort lite norsk forskning på deres helse. Dette viser en litteraturgjennomgang for perioden 2000–19. Svangerskapsdiabetes, fedme, svangerskapskvalme, svangerskapsforgiftning og folatbruk var studert hyppigst.

Oppmøtet i kreftscreeningundersøkelser er avgjørende for at tiltaket skal lykkes i å redde liv. Innvandrerkvinner har lavere oppmøte til mammografiscreening enn andre kvinner bosatt i Oslo og ellers i landet, ifølge en analyse av data fra Mammografiprogrammet og Statistisk sentralbyrå.

Leder: Svart hud er tykkere enn hvit
Originalartikkel: Oppmøte i Mammografiprogrammet blant innvandrere og norskfødte kvinner
Oversiktsartikkel: Helse i svangerskapet blant innvandrerkvinner i Norge – en utforskende litteraturoversikt

Mer om covid-19

Mannlig kjønn, gjennomgått hjerneslag og kreft med spredning er assosiert med høyere risiko for død etter positiv koronatest, ifølge en analyse av norske registerdata. Høy alder er den viktigste risikofaktoren.

Vaksinestudier krever mange deltakere. Hvordan beregnes antallet man trenger for å vise at nye vaksiner er effektive og sikre?

Med covid-19-pandemien har dagens allmennleger fått et nytt panorama av symptomer å forholde seg til. Les en fastleges humoristiske blikk om hvilke nye sykdomstilstander sosiale restriksjoner og digitale møter har ført til.

Leder: Kreft og koronarisiko
Originalartikkel: Hva betyr tidligere hjerte- og karsykdom eller kreft for risiko for død etter påvist SARS-CoV-2?
Medisin og tall: Antall deltakere i vaksineforsøk
Legelivet: Gammel hånd og andre nydiagnoser
 

Epilepsiomsorgens første tiår i Norge

I 1895 ble det opprettet en liten epilepsiinstitusjon i Kristiania. Kolonien, som etter hvert flyttet til Solberg gård i Bærum, hadde rundt 50–70 pasienter årlig. Antall epileptiske anfall for hver pasient ble nøye registrert og er senere anslått til i snitt rundt ett anfall hver annen dag, hos mange svært mye hyppigere. Mange pasienter utviklet psykose eller døde i status epilepticus. Solberg gård har senere gjennomgått omfattende modernisering og er i dag en del av Oslo universitetssykehus.

I tidligere tider: Epilepsiomsorgens start i Norge

Anbefalte artikler