Det er interessant at du Merete viser en så bastant holdning om hva som er problemet i psykiatrien i Norge i dag. I alle andre land også da? Det er uttallige grunner til at folk havner i en psykosetilstand. Rusmidler, stress, ernæringsmangler, utviklingsforstyrrelser, mekaniske hjerneskader og genetiske faktorer samt ofte en blanding av flere av disse. De som får behandling tidlig har best prognose, er det en del forskning som tyder på.
Det virker ikke som du vet hva forskning viser når du har et så enkelt syn på det. At du har samlet noe så lite som sju kvinners erfaring med psykose viser et temmelig begrenset bilde. Det finnes flere andre bøker som har subjektive psykoseerfaringer, og det trengs flere. At du sier at flere kjenner til forskning bedre enn noen fagfolk kan du ikke vite. Det er uendelig mye forskning rundt omkring, og mye er temmelig dårlig. Det vil si at folk ofte kan finne de svarene de vil finne. Bare se en hvilken som helst studentoppgave fra høyskolene. Jeg husker min egen også. Høyskolelærerene elsket det alternative, og jeg fikk tips til kilder jeg i dag ikke kan fatte at noen kunne anbefale. De som leter dypere i forskning (noe som gjerne tar mange år), har ofte et mye mer pragmatisk syn på det som finnes av kunnskap om feltet enn det du har. "Cherry picking" er sikkert det største problemet med folk som tror de kan noe om forskning.
Du er akkurat så bastant i dine uttalelser at det gjør meg mindre interessert i denne boken. Du har tydeligvis en agenda som T.K. Larsen ikke trengte å utfordre mye før du avslørte. Nå er det ikke så galt å ha et subjektivt syn på saken, men personlig jobber jeg med psykotiske pasienter hver dag og deler på ingen måte ditt syn på behandlingen av slike pasienter. Å si at alt vil gå bra er noe du fort lærer at virkelig gjør både pårørende og pasienter ekstra lidende hvis du ikke viser et balansert syn på ting. Jeg har sagt sånt og gitt håp som gjør fallet enda høyere når realiteten slår inn.
Det er nesten like mange syn på psykoser som det finnes mennesker. Jeg spør de pasientene jeg kan spørre om hvordan de opplevde å bli behandlet. Svarene spriker stort, men de som kommer seg ut av psykosen raskt, er ofte veldig positive til hjelpen de har fått, og de husker mye og iblant alt. Fang opp de tusenvis av skjebner som er innom hvert år - eller hundrevis - eller titalls. Eller vil ikke det gi det bildet du vil ha?
At alternativbransjen tjener fett på folk som vil tro på enkle løsninger, er et faktum. Vi får stadig tilbake pasienter som har kuttet ut medisinen sin eller kuttet ned på dosen selv eller funnet andre "løsninger". Det finnes en hel del bøker av folk som sier at de er blitt helt bra uten medisiner. Det pussige er at vi som jobber med dette, også ser disse personene komme tilbake - til tross for at de hevder å ha blitt helt friske på egen hånd. Dette blir ikke fanget opp, for hvem vil vel innrømme at det de har skrevet en hel bok om, ikke er helt riktig likevel? Dette kjøper media og alle som snakker med disse personene en eller to ganger uten å følge opp pasientene over virkelig mange år. Det finnes mange alternativt orienterte personer i psykiatrien. Jeg var selv en av dem, men over tid ser jeg mye mer nyansert og pragmatisk på det og kan ikke kalle meg selv alternativ lenger. Det er ikke noen enkle løsninger. Løsningen finnes ikke ETT sted, men flere steder. Dårlige holdninger finnes fortsatt i massevis. At du sier at feltets største utfordring er hvordan pasientene blir møtt er en temmelig stor uttalelse som gjør at jeg skulle ønske at du tok deg noen ekstravakter på en akuttpsykiatrisk avdeling. Det virker som om du tror samfunnet tjener penger på å medisinere pasienter. Det er faktisk det motsatte som er tilfellet, og hadde det vært enklere og billigere løsninger hadde det blitt brukt. At psykiatrien har et stykke igjen å gå er uten tvil. Men at løsningen er så enkel som du sier, er naivt og bare kunnskapsløst, dessverre. Perspektivene som du kommer med her, er uansett verdifulle, men sier lite i det store og hele så langt. Myter om psykoser vet du lite om, men du er i ferd med å forsøke å skape noen, ser det ut til. Den største trusselen mot fagkunnskap er fagkunnskap med begrenset vidde og dybde. Og ja, jeg også vil kunne spenne bein på meg selv iblant - da utviklingen går raskt.