Kristiansen, Gunn Helen
Rydheim, Siv Helen
Thyness, Else Merete
Drøm i våken tilstand
199 s. Oslo: Abstrakt forlag, 2013. Pris NOK 325
ISBN 978-82-7935-345-4
Vet vi egentlig hva psykose er? Forfatterne stiller dette spørsmålet fra en uvant vinkel: pasientens subjektive side. I ICD-10 definerer man tilstanden som hallusinasjoner, vrangforestillinger eller tankeforstyrrelser. Forskningen viser at det finnes en viss arvelig faktor, at komplikasjoner ved fødselen øker risikoen, og det samme gjør bruk av narkotika og traumer tidlig i livet. Likevel er det et faktum at vi vet for lite om hva som forårsaker psykoser. Vi behandler symptomene med de midlene vi har: samtaler, medisiner, rehabilitering og innleggelser.
Drøm i våken tilstand er fortellinger om hva det vil si å oppleve psykose, og om hvordan det oppleves å gå inn i rollen som psykiatrisk pasient. De sju kapitlene er skrevet av sju kvinner som kaller seg psykoseerfarere – et interessant begrep som tar et oppgjør med de mer tilslørende begrepene «schizofreni» eller «bipolar lidelse». Her gjør man sykdommen til sin egen erfaring, og det skaper spennende beskrivelser. Flere forteller hvordan de har klart å finne mening i psykotiske opplevelser og integrere dem i livet etter psykosen – og noen ganger i livet med psykosen. Dette er en bok som utfordrer oss på ideen om hva det vil si å være frisk – hvem har rett til å hevde at de og de ideene ikke er til å leve med? Forordet er skrevet av psykiater Svein Haugsgjerd, en nestor i norsk psykiatri som alltid har vært en forkjemper for det å lytte til og vise respekt for pasientens opplevelser. Etterordet er skrevet av forfatter og skrivelærer Merete Morken Andersen.
Boken inneholder sterke beskrivelser av hvordan de enkelte har opplevd det å ha hatt og i et par tilfeller, fortsatt ha, en psykose. Man får innsikt i subjektive opplevelser på en annen måte enn det man gjør ved samtaler med pasienter. Her er det psykoseerfarerne som forteller, og de streber etter å finne en stemme som er frigjort fra diagnosekategorienes overgripende forenklinger. Det er tankevekkende hvor mange av dem som sier at de opplevde ikke å bli sett eller lyttet til da de var syke.
Flere av fortellingene skiller dårlig mellom egne psykoseopplevelser og det mer overordnede perspektivet som ser ut til å handle om å kritisere den etablerte psykiatrien. Flere gjentar en feilaktig påstand om at man i psykiatrien hevder at man ikke kan bli frisk av psykoselidelser. Det er ikke korrekt: Mange studier viser at opptil 30 % av de med alvorlig psykose har et svært godt forløp – et viktig faktum som ikke må glemmes, særlig fordi det er lett å miste håpet både som pasient, pårørende og behandler når lidelsestrykket er som verst.
Til tross for sprikende kvalitet er denne boken interessant lesning, og jeg anbefaler den til alle som interesser seg for psykosebehandling. Det er ingen tvil om at det å lytte til den unike historien enhver psykose representerer, fører til bedre relasjoner og bedre behandling.
