Synet på hjertesvikt har endret seg betydelig. Fra 1940 til 1970 rådet den såkalte kardiorenale modell, med vekt på vann- og saltretensjon. I 1970-årene kom så den hemodynamiske modellen. Legemidler...
Årlig insidens av hjertesvikt øker med alderen ( 1 ). Konvensjonell fysiologisk atrioventrikulær pacing hos pasienter med betydelig nedsatt venstre ventrikkel-funksjon og hjertesvikt bedrer ikke...
Det var i 1967 at den første hjertetransplantasjonen hos menneske ble utført ( 1 ) – den første i Norge og Norden ble foretatt ved Rikshospitalet i 1983 ( 2 ). Fra å være en eksperimentell prosedyre...
Med sekundærprofylakse menes tiltak for å forhindre nye kliniske manifestasjoner av en kjent sykdom. Personer som har gjennomgått et hjerteinfarkt eller fått revaskulariserende behandling med...
Bortsett fra ekstrasystoler er atrieflimmer den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen. Pasienter med kronisk atrieflimmer skal som hovedregel gis antikoagulasjonsbehandling med warfarin til INR-verdi 2,...
Hjerte- og karsykdommer er fortsatt den hyppigste årsaken til sykdom og død i de vestlige land ( 1 , 2 ). I tillegg til faren for for tidlig død, kan forekomst av symptomgivende koronarsykdom og...
Høyt blodtrykk er en hovedårsak til hjertesykdom, som er dødsårsak nummer én i Norge. På verdensbasis rangerer Verdens helseorganisasjon høyt blodtrykk blant de fire største helseproblemene vi står...
Illustrasjonsfoto Arne Sæterhaug Det har opp gjennom årene hersket usikkerhet om hvor stor grad av fysisk aktivitet som har vært tilrådelig for hjertepasienter. I 1950- og 60-årene var...
Akutte koronarsyndromer skyldes nesten alltid trombedanning i allerede aterosklerotiske koronararterier ( 1 ). Dette medfører redusert blodgjennomstrømming til myokard, og hjerteinfarkt kan bli...
Ustabilt koronarsyndrom er en betegnelse for i hovedsak fire manifestasjoner av symptomgivende koronarsykdom. Det omfatter pasienter med anamnestisk ustabil angina pectoris uten andre objektive funn...
