En internasjonal kampanje er satt i gang for å revitalisere, og kanskje redefinere, den akademiske medisin
Helsetjenestene må være forskningsbasert. Dette er et viktig argument i debatter om f.eks. alternativ medisins plass i offentlig finansiert helsetjeneste. Legers praksis skal være basert på en systematisk og vitenskapelig tilnærming til medisinsk kunnskap. På mange måter er legeidentiteten knyttet til det å være akademisk og vitenskapelig.
Derfor er det et paradoks at legers interesse for medisinsk forskning ser ut til å avta, og at den akademiske medisin taper terreng både nasjonalt og internasjonalt (1 – 4). Det har vært til bekymring både i Norge og i en rekke andre land at rekrutteringen av leger til medisinsk forskning og omfanget og kvaliteten på klinisk medisinsk forskning er redusert i de senere år (5 – 7).
Nå har BMJ sammen med en rekke andre aktører, deriblant Tidsskriftet, tatt initiativet til et prosjekt som tar sikte på å revitalisere den akademiske medisin (8 – 10). Prosjektet har en omfattende målsetting og en bred tilnærming og man satser på å involvere flest mulig – også miljøer utenfor universitetene. Ikke minst er det ønskelig at «brukerne» av akademisk medisin – pasienter, pårørende og politikere – bidrar med sine synspunkter.
Det er opprettet en hjemmeside der alle som har ideer eller forslag til ressurspersoner som burde trekkes med i dette arbeidet, oppfordres til å komme med innspill (9). Prosjektleder Jocalyn Clark, assisterende redaktør i BMJ, mottar også gjerne e-post direkte på jclark@bmj.com.
Målsettingen er å definere hva akademisk medisin bør være i det 21. århundre og se på hvordan akademisk medisin kan få økt betydning for praktisk medisin, helse og helsetjeneste (ramme 1, fra referanse 10). For å vinne frem, er det nødvendig med en fordomsfri tilnærming.
Ramme 1
Prosjektets målsettinger
Utvikle strategier for å belyse følgende problemstillinger:
Hva skal akademisk medisin være i det 21. århundre?
Hvordan kan akademisk medisin få større innflytelse på medisinsk praksis og på helse og helsetjeneste?
Hvordan bør akademisk medisin forholde seg til internasjonal medisin?
Hvilken stilling skal akademisk medisin ha i forhold til andre akademiske disipliner?
Hvordan kan vi øke rekrutteringen til akademiske stillinger og sørge for at folk blir i stillingene?
Prosjektets faglige leder og koordinator, professor Peter Tugwell ved universitetet i Ottawa, skrev i en leder som signaliserte starten på prosjektet (10): «Vi må ta utgangspunkt i at «mer av det samme» ikke er tilstrekkelig. Vi må kunne foreslå radikale endringer i den grunnleggende strukturen i dagens akademiske medisin (er balansen mellom laboratoriebenk og anvendt forskning helt feil?); i valg av betegnelse (skulle vi heller kalle det «akademisk helsetjeneste» eller kanskje droppe «akademisk»?); hvor utdanningen foregår (er kanskje ikke sykehus det rette sted å utdanne leger?); hvordan utdanningen legges opp (kanskje den skulle være forelesningsbasert og mye kortere?) – og hva som er den akademiske medisins ansvarsområde (bør f.eks. forskjeller i helsetjenester på globalt nivå inkluderes?).» Tugwells leder ble publisert samtidig i The Lancet og senere i The Medical Journal of Australia (11, 12).
For at dette initiativet skal lykkes, er det avgjørende at det angår alle leger, og pasienter, ikke bare universitetsmiljøene. Det er viktig å bedre forholdene for medisinsk forskning. Men det er like viktig å sørge for at forskningsresultatene kommer til anvendelse i praksis, og at dialogen med dem som praktiserer medisin og utformer helsepolitikk, er god. Utfordringen for den akademiske medisin er derfor å være god og omfattende nok, og også å være relevant og anvendbar i klinisk praksis. En akademisk – eller vitenskapelig basert – helsetjeneste skapes ikke ved laboratoriebenken eller på forskerkontoret, men i møtet med den enkelte pasient.
