Risikofaktorer for hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes i Norge

Materiale og metode

I 2000 – 03 pågikk helseundersøkelser i Oslo, Hedmark, Oppland, Troms og Finnmark i regi av Statens helseundersøkelser – nå Nasjonalt folkehelseinstitutt. Undersøkelsen i Oslo var et samarbeid med Oslo kommune og Universitetet i Oslo. I Hedmark og Oppland var kommuner samarbeidspartnerne. I Troms (2001 – 03) og Finnmark (2002 – 03) var Universitetet i Tromsø, Senter for samisk helseforskning og kommunene samarbeidspartnere. Alle 30-, 40-, 45-, 60- og 75-åringer i fylkene ble invitert. I Oslo kom 59- og 76-åringer i tillegg. I det følgende behandles og omtales 40- og 45-åringene som én gruppe.

Totalt ble 37 821 menn og 39 184 kvinner invitert, og henholdsvis 17 583 (46,5 %) og 21 386 (54,6 %) møtte eller leverte spørreskjema. Deltakelsen var lavest (29 %) hos 30 år gamle menn i Finnmark og høyest hos 60 år gamle kvinner i Oppland og Troms (75 %) (18). Av det samlede antall deltakere var 18 770 (47 %) fra Oslo, 6 362 (16 %) fra Hedmark, 6 142 (16 %) fra Oppland, 5 347 (14 %) fra Troms og 3 132 (8 %) fra Finnmark. De med gyldige kolesterolverdier er brukt i analysene (17 541 menn og 21 261 kvinner).

Undersøkelsesprogrammet fulgte i store trekk modellen fra Oslo-undersøkelsen i 1972 (19). De inviterte fikk tilsendt et hovedskjema som inneholdt spørsmål om helse, enkelte sykdommer og andre helserelaterte forhold. Det ble ikke skilt mellom type 1- og type 2-diabetes. I denne artikkelen henter vi informasjon fra hovedskjemaet og målinger som ble tilbudt alle deltakere.

For fysisk aktivitet ble det brukt to forskjellige spørsmål som begge gjaldt fritid, inkludert transport til arbeidet. Det ene ble stilt til 30-, 40- og 60-åringer og hadde fire svaralternativer (19). Vi presenterer andelen som i hovedsak hadde stillesittende beskjeftigelse og ikke krysset av for mosjon så mye som fire timer i uken. Det andre spørsmålet ble stilt til alle og hadde svaralternativer for lett og hard regelmessig fysisk aktivitet, hvert med alternativene «ingen», «under en time per uke», «1 – 2 timer per uke» og «3 timer eller mer per uke».

I mobile eller faste kontorer ble det gjort måling av høyde, vekt, midje, hofte og blodtrykk og tatt en ikke-fastende blodprøve. Vekten ble målt med elektronisk apparatur (DS 102, Arctic Heading, Norway). Blodtrykk ble målt sittende med elektronisk apparatur (Dinamap, model 8100/8101, Criticon, Tampa, USA) etter to minutters hvile. En ikke-fastende blodprøve ble tappet og analysert ved Ullevål universitetssykehus for totalkolesterol, triglyserider, HDL-kolesterol og glukose.

Vi regner ≥30 kg/m² som fedme, og midje-hofte-ratio > 1,00 hos menn og > 0,85 hos kvinner som abdominal fedme (bukfedme) i henhold til WHOs definisjoner (20). Videre bruker vi grenseverdier for midjeomkrets på ≥ 102 cm for menn og ≥ 88 cm for kvinner (20). Moderat forhøyet blodtrykk er definert som SBT ≥ 140 til <170 mm Hg eller diastolisk blodtrykk (DBT) ≥ 90 til <100 mm Hg. Høyt blodtrykk er definert som SBT ≥ 170 mm Hg eller DBT ≥ 100 mm Hg. Serum-totalkolesterol defineres som forhøyet, i betydningen over et ideelt nivå, ved verdier ≥ 5 mmol/l. Vi presenterer også andeler ≥ 8 mmol/l. Ujusterte gjennomsnitt, standardavvik og andeler over gitte nivåer blir presentert. For undersøkelse av korrelasjon brukes Pearsons test.

Resultater

Tabell 1 viser selvrapportert sykdom og bruk av blodtrykks- og kolesterolsenkende medikamenter. En av fem 75-åringer brukte kolesterolreduserende medisin, mens nær 40 % brukte blodtrykkssenkende medisiner. Totalkolesterol, HDL-kolesterol, triglyserider, glukose, systolisk og diastolisk blodtrykk steg med aldersgruppene blant kvinnene. Hos menn ser vi de høyeste verdiene for totalkolesterol og diastolisk blodtrykk ved 60 år og for triglyserider ved 40 år. Vekt og kroppsmasseindeks steg med aldersgruppene inntil 60 år for begge kjønn (tab 2, tab 3).

Tabell 4 viser andeler som oversteg vanlig brukte grenseverdier. Andelene med kolesterolverdier over ideelt nivå (≥ 5 mmol/l) var gjennomgående høye: ved 60 års alder 80 % blant menn og 87 % blant kvinner. Andelene med verdier ≥ 8 mmol/l var 0,8 – 8,4  %, andelen med fedme (BMI ≥ 30 kg/m²) 13 – 23 %, mens andelen med høygradig fedme (BMI ≥ 35 kg/m²) lå i området 1,4 – 6,1 %.

For abdominal fedme varierte andelene som overskred de ulike grenseverdiene etter alder og kjønn og om man brukte midje-hofte-ratio eller midjeomkrets som indikator (tab 4). For eksempel ble grenseverdien for midje-hofte-ratio (> 1) blant menn på 30 og 40 år overskredet av henholdsvis 2,2 % og 5,0 %, mens 11 % og 15 % i disse aldersgruppene hadde midjeomkrets over anbefalt verdi. Andelen med BMI ≥ 30 kg/m² var enda litt høyere (tab 4). Forholdet mellom fedmemålene var annerledes blant eldre kvinner. Her var andelene som lå over grenseverdiene omtrent like store ved de to målene på abdominal fedme, mens andelene med BMI ≥ 30 kg/m² var lavere.

Korrelasjonen mellom BMI og midje-hofte-ratio som kontinuerlige variabler var forholdsvis moderat hos begge kjønn og i alle aldersgrupper med korrelasjonskoeffisienter fra 0,42 (kvinner 75 år) til 0,61 (menn 30 år). Andelene med abdominal fedme var lavest i Oslo (menn) og Hedmark (kvinner) og høyest i Finnmark (ikke vist).

Diskusjon

Helseundersøkelsene i 2000 – 03 viste at alle de undersøkte risikofaktorene lå langt over ideelle nivåer. Risikoen for type 2-diabetes er vist å øke alt ved BMI 24 kg/m² hos europeere og fra 20 kg/m² i indisk befolkning (21). I INTERHEART-studien var midje-hofte-ratio en klart sterkere risikofaktor for hjertesykdom enn BMI (6), og stadig mer kunnskap tyder på et liknende forhold ved type 2-diabetes (22). Samlet tilsier dette en fortsatt økning av denne tilstanden. Hvis andelen røykere ikke går ned, og kolesterol forblir på dagens nivå, kan det være et spørsmål om tid før nedgangen i nye tilfeller av koronar hjertesykdom stopper opp – hvis dette ikke alt er i ferd med å skje. Med tanke på helsefremmende tiltak er risikofaktorene relatert til vekt og fysisk aktivitet hos yngre viktigst. Den helsemessige betydningen av overvekt og fedme hos 75-åringer er mindre klar enn hos yngre, og lav vekt kan være minst like ugunstig som høy (23).

Blant 40-åringer var andelene med BMI ≥ 35 kg/m² 3,1 % (menn) og 4,5 % (kvinner). I 1997 – 99 var disse andelene 2,1 % hos menn og 2,9 % hos kvinner blant 40 – 42-åringer i fylker som ikke omfattet Oslo (24). Høygradig fedme er et betydelig helseproblem, og hyppigheten er antakelig høyere i befolkningen enn hva våre data viser, med tanke på lavere deltakelse blant de mest overvektige.

Konklusjon

I helseundersøkelser av voksne 2000 – 03 lå nivået for risikofaktorer for type 2- diabetes og hjerte- og karsykdom langt høyere enn ideelt. Spesielt vil vi peke på høye andeler røykere og fysisk inaktive som utfordringer i folkehelsearbeidet. Det er viktig å få etablert et nasjonalt system for helseovervåking som grunnlag for målrettet folkehelsearbeid.