På forsommeren i år mottok vi et innlegg til Tidsskriftets spalte Brev til redaktøren skrevet av Svein Reseland. Han kritiserte vår artikkel om sammenhengen mellom økninger i salget av antidepressiver og nedgangen i selvmordsfrekvens i Norge (1). Innlegget, slik vi ble forelagt det, ble avsluttet på følgende måte: «En av forfatterne av den nevnte studien har for øvrig mottatt betaling for foredrag som han har holdt på vegne av legemiddelfirmaer som selger SSRI-preparater. Folkehelseinstituttet, der han er ansatt, deltar m.a.o. tilsynelatende aktivt i markedsføringen av disse legemidlene.»
Til dette svarte vi bl.a.: «At Folkehelseinstituttet skulle delta aktivt i markedsføringen av nyere antidepressive legemidler, er en absurd påstand. Det er usaklig og grenser mot personforfølgelse når Reseland hevder at ansatte på Folkehelseinstituttet mottar penger fra legemiddelindustrien. Dette er selvsagt ikke sant, til tross for Reselands gjentatte påstander» (2). Stor var derfor vår undring da vi leste teksten i Reselands innlegg, som kom på trykk i Tidsskriftet nr. 13 – 14/2007: «En av forfatterne av den nevnte studien har for øvrig mottatt betaling for foredrag som han har holdt på vegne av legemiddelfirmaer som selger SSRI-preparater. SSFF, der han er ansatt, deltar m.a.o. tilsynelatende aktivt i markedsføringen av disse legemidlene» (3).
Interessekonflikter er selvsagt et viktig tema og krever nøyaktighet. Med endringen i innlegget fremsto plutselig vårt tilsvar som underlig og unøyaktig. Dette er beklagelig, fordi vi har forsøkt å holde et høyt presisjonsnivå i en sak som krever nettopp det. Vi vet ikke hva som har skjedd. Har redaksjonen endret Reselands innlegg? Har Reseland endret sitt innlegg? Har Tidsskriftet da tillatt Reseland å gjøre denne endringen uten å informere oss? Er det i så fall god redaksjonell praksis? Når dagens debattinnlegg fra Reseland i tillegg inneholder setningen «Jeg har aldri uttalt at ansatte i Nasjonalt folkehelseinstitutt har mottatt penger fra legemiddelindustrien og oppfatter derfor disse udokumenterte påstander som usaklige og krenkende», begynner debatten å bli absurd, noe dette alvorlige temaet virkelig ikke fortjener. Hva han mener med «aldri uttalt», blir vanskelig for oss å forstå, da det vitterlig var det som sto i det opprinnelige innlegget vi ble forelagt.
Vi ønsker ingen krangel med Reseland, det ville være et enormt sidespor i noe vi oppfatter som et viktig forskningsfelt. Svarene til hans forsøk på økonomiske utlegninger om salg av antidepressiver og umuligheten i sammenhengen vi viste i vår artikkel, vil best besvares gjennom lesing av den opprinnelige artikkelen (1), der det naturligvis er redegjort for potensielle interessekonflikter.
