Kåre I. Birkeland hevder i Tidsskriftet nr. 8/2008 at økt inntak av mettet fett er forbundet med økt LDL-kolesterolnivå og at karbohydratrike matvarer er våre viktigste kilder til en rekke vitaminer, mineraler og antioksidanter (1). Til dette ønsker vi å innvende: Lavkarbohydratkosthold er den eldste ernæringsformen Homo sapiens sapiens kjenner. Dette er kostholdet vår art har spist i nesten to millioner år og det vi sannsynligvis er best genetisk og biokjemisk tilpasset til. Korn ble først introdusert som mat da jordbruksrevolusjonen startet for ca. 10 000 år siden (2).
Ingen planter inneholder så mye mikronæringsstoffer som f.eks. egg, lever og annen innmat. Korn og kornvarer mangler vitamin A, vitamin D, arakidonsyre, dokosaheksaensyre (DHA), eikosapentaensyre (EPA) og vitamin C og har dårligere proteinkvalitet enn animalia (2). Innholdet av jern, sink, kobber og selen er også høyere i animalske produkter og har bedre biotilgjengelighet. Fytiner i korn hemmer mineralopptaket fra grove kornprodukter, som har høy glykemisk indeks grunnet 55 – 70 % innhold av stivelse, som spaltes i tarmen til glukose. Diabetikere bør derfor være måteholdne med brød og kornmat (3, 4).
«Risikofaktorer» for hjerte- og karsykdom er under debatt. Inntak av mettet fett på bekostning av sukker øker ikke nødvendigvis kolesterolnivået (5), og verken kolesterol – uansett hvilket lipoprotein de fraktes med – eller mettet fett forårsaker arteriosklerose eller hjerteinfarkt. Studier viser at mettet fett beskytter mot hjerteinfarkt (6).
Skriftlige observasjoner av hvordan fedme og overvekt står i forbindelse med karbohydratrike matvarer begynte i 1825. Litteraturen som beskriver kliniske resultater og forskning med lavkarbokosthold, inkludert kosthold med mye fett, er omfattende. Vi vet i dag nok til å anbefale diabetikere et kosthold med lite karbohydrater og mer fett og protein. De kliniske resultatene er entydig i favør av et slikt råd (3, 4).
