Tobakksbruk blant norske ungdomsskoleelever 1975 – 2005

1975

Statens tobakksskaderåd (fra 2002 Sosial- og helsedirektoratet, avdeling tobakk) gjennomførte i 1975 en landsomfattende røykevaneundersøkelse blant elever i grunnskolens 6. – 9. klassetrinn (i dag 7. – 10. klassetrinn). Det ble sendt ut spørreskjemaer til alle landets skoler med elever på de aktuelle klassetrinn. Skjemaene inneholdt bare noen få spørsmål (kjønn, klassetrinn, elevenes røykevaner, røykevanene til foreldre, søsken, beste venn/venninne, foreldrenes restriktivitet i forhold til barnas røyking), og undersøkelsen kunne derfor gjennomføres hos alle elevene på alle de aktuelle klassetrinnene.

Skolene ble stilt fritt med henblikk på om de ønsket å orientere foreldrene om undersøkelsen på forhånd. Spørreskjemaene ble fylt ut klassevis, og datainnsamlingen ble gjennomført av klassestyrer etter en prosedyre som skulle sikre anonymitet. Det ble først lest opp en tekst som orienterte om undersøkelsen. Der ble det bl.a. understreket at det var frivillig å delta. Resultatene ble telt opp ved hver skole og rapportert på egne skjemaer.

Skjemaer utfylt av elever født den 6., uansett måned, ble lagt i egne konvolutter. Konvoluttene ble lukket og sendt uåpnet til Statens tobakksskaderåd. Siden det ikke finnes noen bestemt grunn til at elever født den 6. skulle skille seg systematisk fra andre elever når det gjelder røykevaner, antok man at dette utvalget kunne betraktes som representativt og ekvivalent med et rent tilfeldig utvalg.

Senere undersøkelser

Tilsvarende undersøkelser er blitt gjennomført hvert femte år frem til 2005, til sammen sju ganger. I 1980 kuttet man ut det laveste klassetrinnet fordi det her var svært få som røykte. Undersøkelsene har derfor i perioden 1980 – 2005 bare omfattet elever i ungdomsskolen. Fra 1985 tok man med spørsmål om bruk av snus. De resultatene som presenteres i denne artikkelen, er basert på data fra elever i ungdomsskolen for alle de sju undersøkelsene. De første fem ble gjennomført av Statens tobakksskaderåd, de to siste av TNS Gallup. Spørsmålene som ligger til grunn for analysene i denne artikkelen er ikke endret underveis, og selve prosedyren for datainnsamlingene ved skolene har vært de samme hele tiden.

I denne artikkelen har vi benyttet to av spørsmålene om røyking. Det første spørsmålet var: «Røyker du?» Svarkategoriene var «daglig, hver dag», «av og til eller svært sjelden» og «aldri». Det andre spørsmålet var: «Hvor mange sigaretter røyker du vanligvis på en uke (7 dager)?» Elevene ble her bedt om å oppgi antall sigaretter. Der det var mulig, ble manglende svar erstattet med valide svar når vi kunne slutte oss til disse på grunnlag av deltakernes svar på andre spørsmål om røykevaner. Inkonsistente svar ble omkodet til manglende svar. Hvor ofte elevene brukte snus ble målt på samme måten som for røyking, men forbruket av snus per dag eller uke ble ikke registrert.

Et svært lite antall elever (1,7 % av dem som oppga at de røykte daglig) rapporterte et urealistisk høyt forbruk av sigaretter. Disse høye verdiene ble omkodet til et forbruk på 140 sigaretter per uke – høyt for ungdom i de aktuelle aldersgruppene.

De statistiske analysene omfatter krysstabeller med khikvadrattesting for å beskrive endringer i tobakksvaner, artimetiske gjennomsnitt med variansanalyse for gjentatte målinger for å beskrive endringer i sigarettforbruk hos dagligrøykerne og multippel nominal logistisk regresjonsanalyse for å teste om sammenhengen mellom røykevaner og snusbruk var forskjellig i 1985 og 2005. I de tilfellene der khikvadrattestingen dreier seg om oppgang eller nedgang over tid over mer enn to tidspunkter, har vi benyttet test av lineære trender.

Oppslutning

Antall ungdomsskoleelever som deltok i hver datainnsamling er sammenliknet med Statistisk sentralbyrås tall for antall elever for hvert av skoleårene. Dersom alle skolene hadde deltatt og dersom alle elevene hadde levert inn utfylt skjema, ville man hatt et utvalg på omtrent 3,3 % av elevene for hver datainnsamling. For alle skoleårene, bortsett fra 2000/01, var andelen elever (både blant gutter og jenter) i utvalget 2,6 % eller 2,7 % av populasjonen. Dette tilsvarer en oppslutning på 79 – 82 %. Datainnsamlingen for skoleåret 2000/01 omfattet imidlertid bare 2,3 % av elevene. Dette tilsvarer en oppslutning på omtrent 68 %. Dette betyr at usikkerheten omkring resultatene for skoleåret 2000/01 er noe større enn for de øvrige årene.

Røykevaner

I 8. og 9. klasse gikk andelen dagligrøykere og andelen eksperimentrøykere (de som rapporterte at de røykte av og til eller svært sjelden) ned i perioden 1975 – 90 (tab 1). Dette var tilfellet for både gutter og jenter. I perioden 1990 – 2000 fant det sted en utflatning og en viss oppgang i røykingen på disse to klassetrinnene. Blant gutter i 10. klasse var mønsteret noenlunde det samme, men med en midlertidig oppgang i eksperimentrøykingen allerede mellom 1980 og 1985. Også blant jenter i 10. klasse var mønsteret det samme, men med en midlertidig oppgang i eksperimentrøykingen mellom 1985 og 1990.

Fra 2000 til 2005 gikk røykingen sterkt ned på alle de tre klassetrinnene i ungdomsskolen. Andelen dagligrøykere i 10. klasse gikk for eksempel ned fra 15,7 % til 8,5 % hos guttene og fra 18,0 % til 9,5 % hos jentene. Nedgangen i røyking over hele perioden 1975 – 2005 var statistisk signifikant både for gutter og jenter på alle klassetrinn og uansett hvordan man definerer røyking (alle χ2-tester for trend p < 0,001) (fig 1).

Figur 1   Røykevaner etter år og kjønn. Elever i 10. klasse

Andelen dagligrøykere i 8. og 9. klasse har vært nokså lav i hele tidsperioden. Vi har derfor konsentrert oss om å undersøke endringer i gjennomsnittlig ukentlig forbruk av sigaretter hos dagligrøykerne i 10. klasse. Dette viste nokså små variasjoner i perioden 1975 – 2000 og lå hele tiden noe høyere blant gutter enn blant jenter. Fra 2000 til 2005 økte forbruket fra 50 til 64 sigaretter per uke hos guttene og fra 43 til 47 hos jentene. Denne økningen var statistisk signifikant bare for guttene (p = 0,011).

Bruk av snus

Blant jenter var andelen som brukte snus daglig svært lav (0 – 0,5 %) på alle tre klassetrinn i hele perioden fra 1985 til 2005. Andelen tiendeklassejenter som brukte snus av og til eller svært sjelden økte markert fra 2000 til 2005 (fra 2,4 % til 9,4 %). Blant guttene var det mest bruk av snus i 10. klasse. Her var det et fall i andelen som brukte snus fra 1985 til 1990, og deretter en jevn stigning frem til 2005, da andelen som brukte snus daglig blant tiendeklasseguttene var nesten like høy som andelen som røykte daglig (7,9 % mot 8,5 %). Andel gutter i 10 klasse som brukte snus av og til eller svært sjelden var i 2005 hele 21,2 %. Blant gutter i 9. og 10. klasse var det i perioden 1990 – 2005 en signifikant oppgang i bruk av snus, uansett hvordan snus defineres (alle χ2-tester for trend p < 0,05) (tab 2).

Av guttene i 10. klasse var det i 2005 14 % som brukte tobakk (røykte eller brukte snus) daglig. De som bare røykte daglig, uten å snuse daglig, utgjorde 6,1 %. De som brukte snus daglig, men ikke røykte daglig, utgjorde 5,4 %. Den minste gruppen besto av dem som både røykte og brukte snus daglig (2,5 %) (tab 3).

Andelen tiendeklassegutter som i det hele tatt brukte tobakk (daglig, av og til eller svært sjelden) var i 1985 49,6 % – i 2005 var den redusert til 34,1 % (ikke vist i tabell). Andelen som bare røykte, uten å bruke snus, gikk enda kraftigere tilbake, fra 24,5 % til 4,9 %. Blant jentene i 10. klasse var det i 1985 40 % som brukte tobakk (daglig, av og til eller svært sjelden). Tilsvarende tall for 2005 var 24,6 %. Her var andelen som bare røykte, uten å bruke snus, langt høyere enn blant guttene, nemlig 16,7 %. Nedgangen blant elever i 10. klasse i andelen som brukte tobakk i perioden 1985 – 2005 var signifikant for begge kjønn, uansett hvordan man definerer tobakksbruk (alle χ2-tester for trend p < 0,001).

Sammenhengen mellom bruk av snus og røyking

Snus hadde størst utbredelse blant gutter i 10. klasse i 1985 og blant gutter i 10. klasse i 2005. Vi har derfor brukt disse to gruppene til å se på endringer i sammenhengen mellom røykevaner og bruk av snus. Sammenhengen mellom røykevaner og bruk av snus endret seg signifikant fra 1985 til 2005 (p < 0,001). I 1985 var andelen som brukte snus daglig hos dem som aldri røykte 2,7 %, den var 17,2 % hos dem som røykte av og til eller svært sjelden og 7,9 % hos dem som røykte daglig. Andelen som brukte snus daglig var altså høyest blant eksperimentrøykerne. I 2005 så sammenhengen annerledes ut. Andelen som brukte snus daglig i de samme tre gruppene var 2,8 %, 27,4 % og 29,0 %. Andelen som brukte snus daglig hadde med andre ord økt blant eksperimentrøykerne, men aller mest blant dagligrøykerne. Mens daglig bruk av snus i 1985 for mange kunne være et alternativ til daglig røyking, ser det i 2005 ut til at bruk av snus i større grad gikk sammen med det å røyke daglig. Dette til tross for at forbruket av sigaretter blant dagligrøykerne var høyere i 2005 enn i 1985. Eksperimentering med snus var mer utbredt både blant dagligrøykerne og blant eksperimentrøykerne i 2005 enn i 1985 (tab 4).

Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell i det gjennomsnittlige forbruket av sigaretter mellom dem som røykte daglig og dem som røykte daglig og i tillegg brukte snus hver dag når dette ble undersøkt for gutter i 10. klasse i 1985 og i 2005.

Endringer i røykevaner

Selv om det var langt mindre røyking blant elevene i ungdomsskolen i 2005 enn det var i 1975, har endringene i tidsperioden som ligger imellom langt ifra vært lineær. I 1990-årene fant det sted en viss utflatning og en oppgang. Endringsmønsteret var likevel ikke helt likt på tvers av kjønn og klassetrinn. Det at nedgangen i røyking i en periode stoppet opp og det til og med ble observert en viss oppgang, skyldes sannsynligvis verken endringer i sigarettprisene eller endringer i kjøpekraften. Økningen i sigarettprisene avtok ikke i 1990-årene, og kjøpekraften økte ikke sterkere enn i perioden før og perioden etterpå (8). Det kan derfor godt tenkes at utflatningen var forårsaket av lavere innsats mot tobakksskader.

Nedgangen i røyking fra 2000 til 2005 er bemerkelsesverdig. Dersom man ser alle tre klassetrinnene i ungdomsskolen og begge kjønn under ett, gikk andelen dagligrøykere i ungdomsskolen ned fra omtrent 10 % til omtrent 5 % i denne perioden. Helseminister Høybråten lanserte målet om en halvering av røykingen blant ungdom i løpet av fem år på den første nasjonale tobakkskonferansen i 2002. Han fikk rett i at det var mulig å få til en halvering i løpet av en femårsperiode.

Det finnes flere mulige forklaringer på denne nedgangen. I perioden vi har studert, fant det sted en kraftig nedgang i røyking også blant voksne. Siden ungdommenes røykevaner i betydelig grad farges av foreldrenes, kan nedgangen skyldes at færre foreldre var røykere i 2005 enn i 2000. Et neste naturlig spørsmål vil da være hva som kan tenkes å ha forårsaket denne nedgangen blant voksne. Det er ikke utenkelig at de sterke politiske markeringene mot røyking i Høybråtens periode som helseminister kan ha bidratt til nedgangen. I 2003 tok man dessuten i bruk sterkere virkemidler i antirøykekampanjene enn det som hadde vært vanlig her i landet, og det ble også gjennomført langt flere kampanjer enn i den forutgående perioden. Forskere ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) gikk inn for å ta i bruk kampanjer med et sterkere fryktvekkende budskap. Dette falt i god jord blant politikerne, og kampanjen ble gjennomført i 2003. Den var kontroversiell, men kan ha bidratt til en endring i holdninger til røyking og i de sosiale normene relatert til røyking. Innføringen av røykfrie restauranter og spisesteder 1.6. 2004 har sannsynligvis også hatt mye å si for den reduksjonen i røyking som har funnet sted. All debatten i mediene om disse tiltakene kan dessuten ha hatt en betydelig opplysningseffekt.

Sist, men ikke minst, må det nevnes at nedgangen i røyking fra 1975 til 1985 (blant jenter) og nedgangen i perioden 2000 til 2005 (begge kjønn) kan ha sammenheng med innsatsen i ungdomsskolen. I slutten av 1970-årene utviklet Statens tobakksskaderåd et undervisningsopplegg om røyking og helse som ble brukt av skoler over hele landet (9), og Kreftforeningen utviklet et program i slutten av 1990-årene som senere ble tatt i bruk av Sosial- og helsedirektoratet (VÆR røykFRI). Evalueringen av dette siste programmet viste at andelen dagligrøykere blant elevene ble redusert med om lag en tredel (10). På bakgrunn av en undersøkelse som viste at mange av de skolene som deltok bare gjennomførte deler av programmet, er det nå omarbeidet en hel del, slik at det er bedre integrert i skolens læreplaner og lettere å gjennomføre (11). Denne nyeste versjonen av programmet har navnet FRI.

Bruk av snus – et alternativ til røyking?

En annen nærliggende forklaring på nedgangen i røyking er den økte bruken av snus som er registrert i denne undersøkelsen. Dersom endringene har fortsatt langs de samme linjene som i perioden 2000 – 05, er det i dag en høyere andel som bruker snus daglig enn andelen som røyker daglig. Det er sannsynlig at bruk av snus gir mindre helseskade enn sigaretter (12), men myndighetene har ikke aktivt anbefalt snus som et alternativ til røyking. I mediene har slike synspunkter likevel kommet til uttrykk. Disse signalene kan ha blitt fanget opp av publikum og ført til at noen ungdommer har valgt snus i stedet for å begynne å røyke. En mulig forklaring på at røyking er mindre utbredt i Sverige enn i de fleste andre land, er at snus er så utbredt i den svenske befolkningen (13).

Dersom snus ikke er et supplement til røyking, men et alternativ, kunne man tenke seg at det var en negativ sammenheng. Av dem som røykte daglig ville det i så fall vært få som brukte snus, og av dem som brukte snus daglig ville det vært få som røykte. Men dersom det er slik at snus ikke erstatter røyking, men blir en alternativ kilde til nikotin for dem som røyker, skulle man forvente en positiv sammenheng, altså at de som røyker daglig også har høyest sannsynlighet for å bruke snus daglig og vice versa. I den foreliggende undersøkelsen fant vi at sammenhengen mellom røyking og bruk av snus har endret seg fra 1985 til 2005 – bruk av snus går i større grad sammen med røyking i 2005. Det ser altså ut til at bruk av snus ikke på samme måte som i 1985 representerer et alternativ til røyking, men i større grad enn tidligere fungerer som et supplement.

Studier med en noe annen design er imidlertid nødvendig for å kunne trekke sikrere konklusjoner. Man kan f.eks. undersøke om de som forsøker å slutte å røyke ved å begynne med snus lykkes bedre enn de som prøver å slutte uten å bruke snus. Her vil det i prinsippet være mulig å gjennomføre randomiserte forsøk dersom slike blir vurdert som etisk forsvarlige. Videre kan man se om det er slik at ungdommer som begynner å snuse har en tendens til også å begynne å røyke, eller om det er mer vanlig med en stabil bruk av snus uten at man begynner å røyke.

Sterke og svake sider ved undersøkelsen

Studien er basert på et omfattende materiale som er innsamlet gjennom undersøkelser blant skoleelever over en lang tidsperiode. Dette gir muligheter for å finne endringer i røykeatferd og bruk av snus i en svært interessant befolkningsgruppe, nemlig i de aldersgruppene der mye av rekrutteringen til bruk av tobakk tradisjonelt har skjedd. De store utvalgene og det at de samme spørsmålene og de samme svarkategoriene for å registrere atferd er benyttet over tid, styrker undersøkelsen. De endringene som er gjort i skjemaet underveis, berører ikke de spørsmålene som er benyttet som grunnlag for analysene i denne artikkelen. Man har dessuten benyttet en standard tilnærming til datainnsamlingene i klassen, med en tekst som leses opp av læreren før elevene fyller ut skjemaene, samt en prosedyre som skal sikre elevene anonymitet.

Da undersøkelsene av røyking blant norske skoleelever startet i 1975, benyttet man samme spørsmål og svarkategorier for å kartlegge elevenes røykevaner som Landsforeningen mot kreft gjorde i sine undersøkelser i 1950- og 60-årene. Dette ble gjort for å sikre sammenliknbarhet over tid. De svarkategoriene man dermed fant å måtte benytte for å registrere hvor hyppig informantene røykte, har imidlertid en svakhet. Det er positivt at man opererer med en egen kategori for registrere daglig forbruk, men kategorien «av og til eller svært sjelden» er for bred og upresis. Man burde i stedet bruke de kategoriene som er benyttet i studien av helsevaner blant skolebarn i Europa (14): «hver dag», «hver uke», «sjeldnere enn en gang i uken», «ikke i det hele tatt». Det er viktig å kartlegge forekomsten av ukentlig røyking fordi veien til daglig røyking for mange går gjennom festrøyking i helgene. Det er dessuten mer logisk at den siste kategorien lyder «ikke i det hele tatt» enn «aldri», siden «aldri» kan tolkes dit hen at man aldri har røykt. Hensikten med dette spørsmålet er ikke å kartlegge røykingen i fortiden, men røykevanene på det aktuelle tidspunkt.

Oppslutningen om undersøkelsen var i skoleåret 2000/01 noe lavere enn de andre årene. Dersom frafallet var systematisk, ville vi forvente at frafallet av røykere skulle være noe større enn frafallet blant de øvrige elevene. Dette ville i så fall føre til at våre tall for andelen røykere i 2000 er noe for lave. Oppgangen i andel dagligrøykere i slutten av 1990-årene og nedgangen fra 2000 til 2005 kan med andre ord godt tenkes å være enda noe sterkere enn det vi har beskrevet.