I omkring 15 % av nyoppståtte astmatilfeller hos voksne er eksponering i arbeidet vesentlig for utvikling av sykdommen (1). Korrekt diagnose er en forutsetning for å kunne igangsette adekvate tiltak når astma opptrer som følge av eksponering i arbeidet. I tilfeller som skyldes sensibilisering mot allergener i arbeid, vil tidlig intervensjon kunne bedre prognosen vesentlig. Dette forutsetter at legene kan identifisere tilstanden og evner å iverksette nødvendige tiltak. Går det mer enn et år etter symptomdebut før sanering av de aktuelle allergener, vil imidlertid mer enn halvparten av pasientene utvikle kronisk astma, selv om de tas ut av arbeidet (2).
Berg og medarbeidere viser et godt eksempel på de utfordringer som diagnostikk og oppfølging av nyoppstått astma medfører hos yrkesaktive voksne. Astmadiagnosen kan være vanskelig og bør prinsipielt være stilt på objektivt grunnlag så tidlig som mulig i forløpet. Målinger av ekspiratorisk toppstrømshastighet (PEF) i tidlig fase iverksatt av allmennlege eller bedriftslege mens pasienten fortsatt er i arbeid, kan gi gode holdepunkter for at arbeidsavhengig bronkokonstriksjon foreligger. Metoden skiller ikke absolutt mellom allergisk og annen type astma, for eksempel arbeidsforverret astma (3). I alt er ca. 250 forskjellige sensibiliserende stoffer beskrevet som årsak til allergisk astma i arbeid (4). Påvisning av sensibilisering kan kreve betydelig innsats. Innhenting av produktopplysninger fra bedriften kan være et nyttig hjelpemiddel for å oppspore allergener i arbeidsatmosfæren. Mistanke om sensibilisering kan bekreftes ved prikktest eller spesifikt IgE i serum, men få allergenekstrakter er kommersielt tilgjengelig. Spesielt ved småmolekylære allergener, slik som isocyanater, vil hudtester eller blodprøver som oftest ikke kunne gi diagnosen. Luftveisprovokasjon er referansemetoden, men denne er bare unntaksvis tilgjengelig i Norge (5). Atopi er risikofaktor for sensibilisering for høymolekylære allergener. Arbeidsbetinget rhinitt opptrer før astma i mange tilfeller og diagnostisering av denne vil i slike tilfeller kunne føre til at adekvate tiltak blir satt inn før astma utvikles (6). På grunn av forsinket og lite presis diagnostikk vil beslutningsgrunnlaget i mange tilfeller være spinkelt.
Ved alle tilfeller av nyoppstått astma hos voksne må man overveie muligheten av sensibilisering i arbeidet som årsak til sykdommen. Ut fra dette kan effektiv intervensjon igangsettes i tidlig fase og kronisk astma forebygges. Påvisning av ett eneste tilfelle av allergisk yrkesastma gir grunnlag for primærforebyggende tiltak på arbeidsplassen som kan forhindre at nye arbeidstakere blir sensibilisert.
