Det foreligger flere rapporter om erfaringer med vertigo hos barn (1 – 3). Det synes å være gjennomgående at omkring halvparten av barna får migrenediagnoser, inkludert det som i den internasjonale migreneklassifikasjonen kalles «benign paroxysmal vertigo of childhood» (4) og arvelig episodisk ataksi. De øvrige fordeler seg på en lang rekke ulike diagnoser innenfor ulike spesialiteter. Sentralt i utredningen er en grundig anamnese og klinisk undersøkelse samt, når det er nødvendig, et tverrfaglig samarbeid.
Øre-nese-hals-legens tilnærming er skissert i tabell 1. En god rutine, gjerne med bruk av strukturert anamneseopptak, og trening på riktig undersøkelsesteknikk er avgjørende. Det er viktig å undersøke pasientene i akuttfasen så langt det er mulig, både for å avsløre eventuelle alvorlige sykdommer og for å dokumentere objektive funn som senere har en tendens til å forsvinne. Den beste måten å lære seg teknikkene på, er å undersøke flest mulig vertigopasienter i akuttfasen. Det er også viktig å sette av nok tid til disse pasientene.
|
Tabell 1 Diagnostikk av vestibulær vertigo
|
|
Anamnese
|
Debut
Akutt, gradvis, traume, infeksjon, påkjenninger
|
|
Tidsforløp
Anfall, varighet, hyppighet, konstant, progrediering, bedring
|
|
Ledsagende symptomer
Otalgi, hodepine, kvalme, brekninger, hørselstap, tinnitus, lysskyhet, lydskyhet, synsforstyrrelser, falltendens, bevissthetstap, nevrologiske symptomer
|
|
Utløsende faktorer
Hodebevegelser, lyder, trykkendringer, menstruasjon, stress, søvnunderskudd, matvarer, synsinntrykk, bruk av synet til arbeid, lekser, gymnastikk
|
|
Svimmelhetens karakter
Vertigo, nautisk, rotatorisk, bevegelsesforstyrrelse, ustøhet, vegetative symptomer, nærsynkope
|
|
Klinisk undersøkelse
|
Øre-nese-hals-status
|
|
Hjernenerver
|
|
Balanse og koordinasjon
Gange på linje, Rombergs prøve, skjerpet Rombergs prøve, steptest, finger-nese-prøve, diadokokinesi
|
|
Nystagmusundersøkelser
Primærposisjon, sideblikk, hoderistingstest, Dix-Hallpikes manøver
|
|
Hodeimpulstest
En undersøkelse av den vestibulookulære refleks som påviser ensidig utfall ved at pasienten ikke klarer å holde blikket fiksert ved raske, passive hodebevegelser mot den paretiske siden
|
Artikkelen i dette nummeret av Tidsskriftet om vertigo hos en ti år gammel pike minner oss om at mange av de vanlige vertigoformene hos voksne også forekommer hos barn, om enn sjeldnere. Det er viktig å reagere dersom et barn med svimmelhet har otitt eller hørselssymptomer. Kombinasjonen av otitt og akutt vertigo bør gi mistanke om labyrintitt, og øre-nese-hals-lege skal da konsulteres omgående ettersom det kan være indikasjon for intravenøs antibiotikabehandling eller kirurgisk sanering av infeksjonsfokus. En rekke øremisdannelser kan gi progredierende hørselstap og balanseforstyrrelser i barndommen. Det er av stor betydning om symptomene er oppstått etter et hodetraume eller en infeksjon. Tidsforløpet vil ofte være avgjørende. En jevnt progredierende balanseforstyrrelse bør føre til mistanke om tumor i bakre skallegrop. Anfallsvise plager er oftest migrenerelatert, men kan også skyldes benign paroksysmal posisjonsvertigo eller en sjelden gang Ménières sykdom. En grundig øyeundersøkelse kan påvise bl.a. skjeling og anisometropi, som er rapportert å kunne forårsake svimmelhet hos barn (5).
Vi kan likevel konkludere med at migrene og migreneekvivalenter synes å være den dominerende årsaken til svimmelhetsanfall hos barn. Problemet er at mange leger og pasienter tror at migrene er ensbetydende med sterk hodepine. Det er derfor viktig å minne om at migrene også medfører en rekke andre nevrologiske symptomer, og at den karakteristiske «hemikranien» som har gitt sykdommen sitt navn, kan være fraværende.
